Cermaqs avdeling Holmvåg Settefisk stakk av med seieren under utdelingen av Fiskevelferdsprisen onsdag på Aqua Nor. Fra venstre: Knut Ellekjær, administrerende direktør i Cermaq Norge, Brit Tørud, fagansvarlig fiskehelse ved Veterinærinstituttet og Jan Robert Bell driftsleder i Cermaq Holmvåg. Foto: Ole Andreas Drønen

Settefiskanlegg vant Fiskevelferdsprisen

Vinneren av Fiskevelferdsprisen ble kåret på Aqua Nor onsdag. Det ble Cermaqs avdeling Holmvåg Settefisk for deres arbeid med å bedre forholdene for fisken i dens aller første fase.

Publisert Sist oppdatert

Vinneren har gjort flere ting som har bedret kvalitet og overlevelse på fisken frem til yngelstadiet. Kvalitetsforbedringen kan de spore helt frem til slakteriet.

Blant annet har de fokusert på flyttetidspunktet fra klekkeri, på fôrtildeling i startfôringskar og bedring av karhydraulikken.

Fiskevelferdsprisen ble delt ut onsdag på Aqua Nor under seminaret «Fiskevelferd til hverdags» som ble arrangert av Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Prisen har vært et samarbeid mellom Norsk Fiskeoppdrett og Fiskevelferdsforumet.

Gruppen har gjennom året fått inn en rekke tips til gode kandidater, der 8 stykker har blitt plukket ut til å bli nominert. Til slutt har en jury bestående av fiskeoppdretter Aino Olaisen, Kristine Gismervik og Brit Tørud fra Veterinærinstituttet og redaktør i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Pål Mugaas Jensen.

Kandidater

  • Cermaq avdeling Holmvåg
  • Tytlandsvik Aqua
  • SalMars IMM team
  • Lumic/Strømme Service
  • KapMar
  • UIB/RASLAB/ILAB/ eMar Digital AS
  • Fishglobe
  • Cargil

Les mer om kandidatene til Fiskevelferdsprisen

 

Kandidatene som i løpet av året er foreslått til den første fiskevelferdsprisen, har vært fra mange forskjellige områder, og alle var etter vår mening i utgangspunktet verdige vinnere. Det var derfor ikke så lett å bestemme hvem som skulle gå av med seieren, forteller Pål Mugaas Jensen.

Han sier man valgte å legge vekt på at man hadde et tydelig fokus på fiskevelferdsarbeidet.

- Vi ønsket at det skulle komme tydelig frem at man satset konkret på fiskevelferd, det skal ikke bare være noe man snakker om. Vi har også tenkt at det som vinneren har gjort, skal være en inspirasjon for andre. At tiltaket ikke nødvendigvis krever store investeringer er et pluss, men ikke et krav.

Han legger til at juryen også la vekt på at tiltaket har gjort fisken mer robust over lengre tid, at det ikke bare har vært en bedring av velferden i den perioden som tiltaket påvirker direkte.

- Vi mener at Cermaqs avdeling Holmvåg Settefisk oppfyller alle disse punktene. De er derfor svært fortjent som vinnere, sier han.

- Denne prisen betyr utrolig mye for oss, og det viser at det harde arbeidet vårt for fiskevelferd blir lagt merke til, sa Jan Robert Bell driftsleder i Cermaq Holmvåg da de vant Fiskevelferdsprisen. 

- Denne prisen viser at juryen også prioriterer de minste individene. Uten god yngel får du ikke god smolt. God smolt er det som igjen gir en god laks. Så småfisken er viktig, påpeker driftslederen.

Om Fiskevelferdsprisen

Norsk Fiskeoppdrett og Fiskevelferdsforumet, som er en samarbeidsplattform for Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet, har innstiftet en årlig fiskevelferdspris.

Tanken bak prisen er å løfte frem de som har gjennomført konkrete tiltak som de vil dele med andre og som har ført til bedre fiskevelferd enten i settefisk- eller matfiskfasen.

Oppdrettere, utstyrsprodusenter, fiskehelsepersonell og forskere, har blitt intervjuet om konkrete tiltak som de har innført.

Som eksempler kan være noen som har:

  • utviklet teknologi som på en eller annen måte har bidratt til at fiskevelferden i bedriften eller bransjen har blitt bedre
  • utviklet smarte system for miljøovervåking som sikrer godt miljø for fisken
  • utviklet måter å lese fisken på – hva er det fisken foretrekker?
  • gjort små dagligdagse tiltak som gjør at fisken får det bedre
  • bruker kjent utstyr på en bedre måte
  • gjort gode erfaringer med enkle, konkrete tiltak for å hindre smittespredning (sjukdom fører til svært dårlig velferd for mange)
  • endret organisering av arbeidet på anlegget
  • utviklet nye velferdsindikatorer, eller en praktisk systematisering av bruken