Asle Schrøder er ordfører for Senterpartiet i Steigen kommune. Han er svært glad for å ha Cermaq i kommunen. Foto: Pål Mugaas Jensen.

Hyller oppdrettsnæringen: - Den redder kommuneøkonomien

Steigen: Ordfører Asle Schrøder (SP) kunne ikke få lovprist Cermaq og oppdrettsnæringen nok under tirsdagens slakteriåpning. Med penger fra nye tillatelser og annen MTB-vekst kan kommunen nå komme seg av ROBEK-listen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Yeah! Endelig! Utropene kom fra ordfører Schrøder da han talte på åpningen av Cermaqs nye slakteri på Storskjæret.

For det har vært kronglete vei frem til bygget nå står der med sin «state of the art» innmat, klar til å håndtere opptil 270 tonn laks per skift.

Planene om et nytt slakteri ble nemlig først lansert helt tilbake i år 2000, men ble lagt på is, trukket frem og lagt på is igjen, inntil man i 2015 bestemte at nå skulle man endelig gjøre noe.

Fra Feilskjæret til Storskjæret

Steigen kommune satt imidlertid av området til formålet da de første planene opprinnelig ble lansert.

- Det er 18 år siden kommunestyret gjorde vedtaket. Ikke så rart stedet her lenge ble kalt for «Feilskjæret», men nå er det glemt. Nå fortjener stedet virkelig sitt rette navn Storskjæret, sa Schrøder.

ROBEK-listen

Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres.

Klide: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det som kommunen så gjorde, da det ble kart at byggingen skulle bli realisert, er ganske unikt. Kommunen som har slitt kraftig med økonomien og havnet på den lite flatterende Robek-listen, hadde plutselig fått friske penger i fanget som følge av de grønne tillatelsene. Cermaq hadde nemlig sikret seg 5 gruppe B-tillatelser til Steigen, noe som ga 55 millioner kroner inn på bok hos kommunekassereren.

Fikk og gav tilbake

Ordfører Schrøder utdyper overfor Kyst.no:

- Da kom spørsmålet “hva skal vi bruke pengene til” opp. Vi valgte å bruke 35 millioner i egenkapital sammen med verdien av tomten her på Storskjæret, til å ta opp et lån på 200 millioner kroner for å reise bygget som skulle huse slakteriet gjennom aksjeselskapet Storskjæret AS, Steigen eier 100 %.

Ettersom de i praksis er satt under finansiell administrasjon er ikke det en helt dagligdags affære.

- Det er helt unikt at en ROBEK-kommune satser så mye penger. Men vi fikk det til. Dermed pløyer vi også pengene tilbake til den næringen som har skapt dem for oss, sier han.

Bygningsmassen og grunnen er eid av Storskjæret AS som igjen er eid av Steigen kommune. Bygget er delfinansiert av penger fra tildeling av de grønne tillatelsene.

Kommunen har etter dette også sikret seg 31 millioner kroner gjennom ulike MTB-vekst-runder. Beregninger Kyst.no har gjort viser at Cermaq gjennom ulike runder de siste par årene har fått 388 tonn ekstra MTB på denne måten i Steigen.

- Cermaq er blitt en hjørnesteinsbedrift i kommunen. De har gitt oss penger rett i kommunekassen. Fra å ha en underdekket gjeld på 30 millioner, vil vi nå i løpet av vinteren, takket være oppdrettsnæringen, komme oss av ROBEK-listen, sier han opprømt.

- Må få permanente inntekter

Han peker likevel på at pengene fra havbruksfondet er engangspenger.

- Derfor ser jeg frem til NOU-en som kommer om et felles avgiftssystem i oppdrettsnæringen. Det er nødt til å komme noen årlige penger, skal kommunene fortsette å legge til rette for akvakultur, understreker han.

Imidlertid har kommunen sikret seg noen årlige inntekter fremover gjennom leieavtalen Storskjæret AS har med Cermaq.

- Nå er avtalen er utformet slik at Cermaq kan, når som helst kjøpe oss ut. Imidlertid MÅ de kjøpe oss ut innen 15 år. Dermed får vi pengene vi brukte tilbake, forklarer ordføreren.

Han fryder seg også over de 55 arbeidsplassene som allerede er etablert, de vel ti som vil komme ekstra når filetlinjene er på plass over nyttår, og alle ringvirkningene arbeidsplassene skaper i samfunnet.

- Dette har blitt et kjempeløft for kommunen. Det har blitt fremtidstro i en kommune som har slitt, nå ser vi fremover, sier han og siterer fra Churchills velkjente ord om at «This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning».