Illustrasjonbilde. Foto: Arkiv

Enormt potensial for ny maritim virksomhet

Potensialet i havrommet er enormt, viser en fersk analyserapport. Den har sett på drivkrefter for alle havnæringene samt deres påvirkning på den maritime næringen i Norge, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

En voksende verdensbefolkning kombinert med begrensede ressurser på land, fører til et press om å ta i bruk flere av havets ressurser. 90 prosent av havet er fortsatt ikke utforsket, og potensialet for ny maritim virksomhet i havrommet er enormt, forteller Christian Svane Mellbye i Menon til Forskningsrådet.

Menon har, sammen med Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (MARINTEK), laget analyserapporten "Maritim næring i det 21. århundret – prognoser, trender og drivkrefter" på oppdrag fra Forskningsrådet. Analyserapporten identifiserer og presenterer syv viktige drivkrefter, og beskriver hvordan disse kan tenkes å påvirke den maritime næringen de neste tiårene.

Data vil skape de største verdiene

De identifiserte nøkkeldriverne inkluderer blant annet muliggjørende teknologier, endringer i oljeprisen, klimaendringer og miljø, økende spesialisering og global flyt av kompetanse. Samtidig som driverne skaper store muligheter for norsk maritim næring, representerer de også flere utfordringer. Begge deler er beskrevet i rapporten.

- I fremtiden kan det være data, og ikke skipene, som skaper de største verdiene i næringen. Nye forretningsmodeller basert på innhenting av data fra skipenes operasjoner vil kunne snu opp og ned på etablerte forretningsmodeller, sier Mellbye. Han sikter til at IKT vil spille en stadig viktigere rolle i maritim næring de neste tiårene. Flere maritime bedrifter har allerede opprettet egne stillinger i ledelsesgruppen med ansvar for digitalisering, eller de har reorganisert slik at IKT-kompetansen står mer sentralt.

Regjeringens beslutning

- Rapporten vil være til stor hjelp i arbeidet med Maritim21-strategien; både for strategigruppen og, ikke minst, for de ulike arbeidsgruppene som skal studere essensielle områder som havromsoperasjoner, transport og logistikk, miljøvennlig skipsfart og muliggjørende teknologier, sier leder av strategigruppen Maritim 21, Siri Pettersen Strandenes, og oppfordrer samtidig alle til å gi innspill til strategiarbeidet.

- Maritim21 gir alle mulighet til å komme med innspill til viktige forskningspolitiske prosesser, sier Siri Pettersen Strandenes.

Det er regjeringen som har besluttet at det skal utarbeides en helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim sektor, en Maritim21-strategi. Strategien skal bidra til bærekraftig vekst og verdiskapning, øke konkurranseevnen i maritim næring og realisere det maritime potensialet i synergiene mellom de havbaserte næringene. Arbeidet ledes av en strategigruppe sammensatt av ressurspersoner fra næringsliv, forskning og organisasjoner. Forskningsrådet er sekretariat.

Ser på drivkrefter for havnæringene

- Rapporten ser på drivkrefter som har betydning for alle havnæringene, og viser deres påvirkning spesifikt for den maritime næringen i Norge. Offshore olje og gass samt offshore vind og havbruk er viktige markeder for den norske maritime næringen, samtidig som maritim teknologi er helt nødvendig for å utvikle disse markedene, forteller avdelingsdirektør John Vigrestad i Norges forskningsråd.

Med over 225 000 sysselsatte, er de tre havromsnæringene maritim, petroleumsvirksomhet og havbruk/fiskeri svært avgjørende for den norske økonomien. Sammen står de for rundt 70 prosent av den totale norske eksporten. I en tid med fallende oljepris og redusert olje- og gassaktivitet, har interessen økt for å se hvordan kunnskap og teknologi kan brukes på tvers av næringene.

havrommet

For maritim næring er det et stort vekstpotensial for leveranser til oppdrett, fiskeri, offshore vind og andre maritime operasjoner til havs. For havbruk skapes det markedsmuligheter ved at oppdrettsaktiviteter flyttes til havs, mens markedet for offshore vind er ventet å vokse 20 prosent årlig de neste årene.

Stort vekstpotensial

Verftenes utvikling i 2015 er et godt eksempel på vridningen mot andre havromsaktiviteter. Deres ordrebøker har i løpet av kort tid utviklet seg fra å være nær ensidig orientert mot offshore olje og gass, til i større grad å fokusere på havbruk, fiskeri, ferger og offshore vind. Samtidig må en ikke glemme at offshore-operasjoner sannsynligvis vil være den mest betydningsfulle aktiviteten i mange år fremover.

Teknologiutvikling en sentral driver

Verdensøkonomien endres i et stadig høyere tempo, noe som øker verdien av å være omstillingsdyktig og av å bruke generisk kunnskap på tvers av tradisjonell næringsstruktur.

- Rapporten trekker spesielt frem IKT som en transformerende kraft som vil påvirke hele næringen. Robotisering, big data, strengere miljøkrav og avansert databehandling er viktig trender som vil føre til mer effektive maritime operasjoner og stadig forbedrede produksjonsprosesser. Resultatet er en mer effektiv næring med et lavere miljøavtrykk på kloden. Samtidig som det skapes nye vekstmuligheter, vil etablerte forretningsmodeller utfordres, sier Christian Svane Mellbye.

Teknologiutviklingen vil være en sentral driver for utvikling av en mer bærekraftig maritim industri. Muliggjørende teknologier står sentralt, og næringen vil i større grad preges av teknologi med basis i IKT-kompetanse. Autonomi og fjernstyrte operasjoner er viktige trender, like mye for shipping- operasjoner som for bærekraftig utnyttelse, overvåking og forvaltning av havrommet. Nye forretningsmodeller der data og avanserte analyseverktøy står i sentrum, vil sannsynligvis også vokse frem. Det kan i seg selv føre til disruptive endringer i hele næringen. For å ta del i markedsmulighetene er det avgjørende at næringen klarer å tiltrekke seg og bygge opp kompetanse på disse områdene, melder Forskningsrådet på sine nettsider.