Kronikk: Kampen mot viruspandemien i havet
- Vi mennesker opplever nå en alvorlig pandemi. Norges kollektive oppslutning om sosial distansering har likevel bidratt med lave smittetall i landet vårt. Men samtidig som myndighetene strever med å holde coronaviruset i sjakk, finnes det et annet virus som sprer seg, under havoverflaten. Hvert år bli millioner av oppdrettslaks rammet av en alvorlig virussykdom som fører til lidelse, død og store tap for næringen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Denne kronikken er skrevet av:
- Ida Beitnes Johansen, Institutt for prekliniske fag og patologi, NMBU Veterinærhøgskolen, Ås.
- Hege Lund, Institutt for prekliniske fag og patologi, NMBU Veterinærhøgskolen, Ås.
- Renate Johansen, PHARMAQ Analytiq AS, Skøyen.
- Michael Frisk, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Oslo.
Langs hele norskekysten foregår det nå en viruspandemi, eller viruspanzooti for å være helt nøyaktig. Hvert år blir millioner av oppdrettslaks rammet av kardiomyopatisyndrom (CMS) som skyldes infeksjon med piscint myokardittvirus (PMCV). I motsetning til covid-19, finnes det ingen vaksine som sakte, men sikkert kan få bukt med denne pandemien. Sosial distansering er også vanskelig i fiskemerden og sykdommen representerer i dag en av de viktigste og mest tapsbringende utfordringene i oppdrettsnæringen. Det er primært fiskens hjerte som rammes og i verste fall fører denne infeksjonen til hjertet sprekker.
Heldigvis er ikke dette viruset like sykdomsfremkallende som coronaviruset (det har lav virulens). Og som hos mennesker som smittes med coronavirus, er det ikke all fisk som blir like syke av PMCV-viruset. No en blir faktisk ikke syke i det hele tatt. Til enhver tid er det egentlig kun et veldig lavt antall fisk som utvikler alvorlig sykdom og dør, mens de fleste forblir symptomfrie og tilsynelatende friske. Men hvorfor er det sånn? Hva er det som gjør at noen blir sykere enn andre?
Intens forskning på covid-19 siden det første utbruddet i 2019 peker på at en kraftig betennelse indusert av coronaviruset bidrar til alvorlighetsgrad og dødelighetsrisiko for denne sykdommen. Med andre ord kan det se ut som om immunforsvaret løper løpsk hos enkelte individer som smittes og at det er disse personene som rammes hardest av sykdommen.
I et prosjekt finansiert av Fiskeri – og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) skal vi ved NMBU Veterinærhøgskolen i samarbeid med forskere ved Ullevål universitetssykehus og fiskehelseveterinærer ved Pharmaq analytiq og Aqua Kompetanse undersøke om et tilsvarende scenario finner sted hos laks som smittes med PMCV. Altså, om den laksen som utvikler alvorlig betennelse i hjertet og dør, gjør det fordi immunresponsen mot viruset blir for kraftig og kanskje til og med fortsetter etter at viruset er nedkjempet. Alternativt, kan man tenke seg at noen individer har et immunforsvar som ikke klarer å hamle opp med viruset sånn at det fortsetter å formere seg og gjøre skade på hjertet.
Som for coronavirus, bruker vi PCR-metoden for å påvise PMCV i laks. PCR-testene for påvisning av coronavirus og PMCV er pålitelige og viktige verktøy i kampen mot smittespredning. Utfordringen ved bruk av PCR er at denne testen ikke sier så mye om helsestatus, kun om de er smittet eller ikke. PCR kan derfor ikke brukes til å vurdere risiko for dødelighet hos laks og man er avhengig av histologiske undersøkelser for å kunne vurdere i hvor stor grad hjertet er påvirket. Histologi innebærer at fisken må avlives, og vi kan jo være glade for at det ikke lenger er slik man stiller hjertediagnoser på mennesker og andre dyr. Målet vårt er derfor å utvikle biomarkører som ved hjelp av en blodprøve kan svare på hvordan det står til med fiskens hjerte og risiko for dødelighet.
Kunnskapen og verktøyene vi ønsker å utvikle i dette prosjektet vil være helt nødvendig for å forstå sykdomsutviklingen for CMS, og hva som gjør enkeltindivider mer sårbare eller motstandsdyktige mot sykdommen. Ikke minst ønsker vi å hindre at mange laks fortsetter å dø av sykdommen.
