Sveinung FIvelstad fra Høgskulen på Vestlandet. Foto: Pål Mugaas Jensen.
Sveinung FIvelstad fra Høgskulen på Vestlandet. Foto: Pål Mugaas Jensen.

 - Et klart underforsket område vil få stor betydning fremover

Stadig mer av oppdrettsproduksjonen flyttes i lukkede anlegg. Det betyr at vannkjemiske forhold blir stadig viktigere. En av disse handler om CO2-nivå. – Et klart underforsket område, sa Sveinung Fivelstad ved Høgskulen på Vestlandet.

Publisert

Han forteller at det var mye forskning på effekter av høye CO2-nivå i oppdrettsnæringens tidlige faser, men at mye av dette stoppet opp på midten av 90-tallet.

- Det har siden vært langt nede på prioriteringslisten. Nå har det begynt å komme opp igjen, men lenge har det det vært preget av mye dårlig forskning. Dette begynner å endre seg heldigvis, uttalte han under Frisk Fisk-konferansen i Bergen.

Fivelstad mener COer en svært viktig parameter å ha kontroll på.

- Nivået av CO2 bestemmer alle faktorer i et lukket oppdrettsanlegg. Alt fra dimensjonering av rør, hvor mye fisk kan produseres og rett og slett lønnsomhet blir i stor grad bestemt av CO2.

Undersøkte effekt på postsmolt

I et forsøk Fivelstad og hans gruppe nylig har gjort, prøvde man å finne en grenseverdi for CO2 i produksjon av postsmolt i sjøvann.

- En liten forøking av CO2 gir en veldig forandring på blodkjemiske parametere. Det betyr at normalfisken eksisterer omtrent ikke i oppdrettsbetingelser, forklarte han.

Ettersom det satses på RAS-anlegg og postsmoltproduksjon i lukkete anlegg vil dette bli enda tydeligere fremover.

- Det er rimelig grunn til å anta at forhøyet CO2-konsetrasjon og utvikling av nefrokalsinose vil bli en hovedutfordring i lukkete anlegg for postsmolt.

I forsøkene så man at rundt 15 mg per liter sjøvann var en grense der ting begynte å skje for alvor.

- Fra under 15 til over 15 mg per liter har veldig mye å si. Det vi også så var at fisk som gikk i ionerikt vann hadde en bedre bufferkapasitet, påpekte Fivelstad.