Sveinung FIvelstad fra Høgskulen på Vestlandet. Foto: Pål Mugaas Jensen.

 - Et klart underforsket område vil få stor betydning fremover

Stadig mer av oppdrettsproduksjonen flyttes i lukkede anlegg. Det betyr at vannkjemiske forhold blir stadig viktigere. En av disse handler om CO2-nivå. – Et klart underforsket område, sa Sveinung Fivelstad ved Høgskulen på Vestlandet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Han forteller at det var mye forskning på effekter av høye CO2-nivå i oppdrettsnæringens tidlige faser, men at mye av dette stoppet opp på midten av 90-tallet.

- Det har siden vært langt nede på prioriteringslisten. Nå har det begynt å komme opp igjen, men lenge har det det vært preget av mye dårlig forskning. Dette begynner å endre seg heldigvis, uttalte han under Frisk Fisk-konferansen i Bergen.

Fivelstad mener COer en svært viktig parameter å ha kontroll på.

- Nivået av CO2 bestemmer alle faktorer i et lukket oppdrettsanlegg. Alt fra dimensjonering av rør, hvor mye fisk kan produseres og rett og slett lønnsomhet blir i stor grad bestemt av CO2.

Undersøkte effekt på postsmolt

I et forsøk Fivelstad og hans gruppe nylig har gjort, prøvde man å finne en grenseverdi for CO2 i produksjon av postsmolt i sjøvann.

- En liten forøking av CO2 gir en veldig forandring på blodkjemiske parametere. Det betyr at normalfisken eksisterer omtrent ikke i oppdrettsbetingelser, forklarte han.

Ettersom det satses på RAS-anlegg og postsmoltproduksjon i lukkete anlegg vil dette bli enda tydeligere fremover.

- Det er rimelig grunn til å anta at forhøyet CO2-konsetrasjon og utvikling av nefrokalsinose vil bli en hovedutfordring i lukkete anlegg for postsmolt.

I forsøkene så man at rundt 15 mg per liter sjøvann var en grense der ting begynte å skje for alvor.

- Fra under 15 til over 15 mg per liter har veldig mye å si. Det vi også så var at fisk som gikk i ionerikt vann hadde en bedre bufferkapasitet, påpekte Fivelstad.