Dag Sletmo, sjømatanalytiker i DnB. Foto: Gustav Erik Blaalid.

Kronikk: Hellige tekster og bærekraft

Sjømatnæringen har to «hellige» tekster. Marine Harvest sin årlige «industry handbook» er den ene. Den andre er FAOs “The state of the world fisheries and aquaculture”. Det er ekstra stor stas når den siste kommer, siden den bare publiseres annet hvert år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kronikk av: Dag Sletmo, Senior Vice President seafood analyst i DnB.

Den nyeste kom i juli i år og har allerede blitt hyppig sitert i pressen. Som at Norge fortsatt er verdens nest største sjømateksportør målt i verdi og at FAO venter nesten 40% volumøkning i global akvakulturproduksjon innen 2030. Men kanskje like interessant som alle de harde tallene, er FAOs budskap. I introduksjonen skriver generaldirektør Jose Graziano da Silva at fiskeri og akvakultur kan spille en essensiell rolle med hensyn til matvaresikkerhet og ernæring i lys av klimaendringer - særlig i utviklingsland.

Lakseoppdrett er liten i denne sammenhengen målt i volum. Men oppdrettslaks er den største arten globalt målt i verdi og den soleklare teknologilederen innen akvakultur. Det betyr at den kan spille en avgjørende rolle for videreutviklingen av oppdrett globalt og innen andre arter - arter som er billigere enn laks og som passer bedre for lommeboken til en vanlig familie i et utviklingsland.

Forbedre omdømmet

Oppdrettsnæringen har i økende grad begynt å ta dette aspektet inn over seg, og har begynt å knytte bærekraftsmålene sine opp mot FN sine globale bærekraftsmål. Det er viktig, for næringen har mye å bidra med. Det kan også hjelpe næringen til å bedre omdømmet sitt. Historisk har oppdretterne fokusert mer av samfunnskontaktaktiviteten sin direkte mot politiske beslutningstakere enn mot den generelle offentligheten.

Det kan ha bidratt til det har vært mulig at et bilde av oppdretterne som «fat cat» millionærer som forurenser fjordene våre, har fått feste seg i deler av opinionen. Det bildet er selvfølgelig helt feil. Men istedenfor å fortsette å kjempe en skyttergravskrig, er det kanskje bedre å reformulere problemstillingen. Og en vesentlig del av problemstillingen er at lakseoppdrett og akvakultur er bra både for helsen til menneskene og for helsen til planeten.

Hvis lakseoppdrettsklyngen kan bidra til å spre sin know-how til andre arter og andre deler av verden, kan den gi et viktig bidrag til å løse en av de største utfordringene i vår tid - hvordan brødfø en voksende befolkning i en verden med økende klimautfordringer.