En app gjør velferdsovervåkningen av forsøksfisk mer presis
Ved å registrere og billeddokumentere velferdsparametere, skal en nyutviklet app sørge for at kontrollen med fiskevelferden blir bedre ivaretatt i fiskeforsøk. Appen har også potensiale for å bli brukt i kommersielt oppdrett, så vel som for andre arter.
Fiskevelferdsprisen skal deles ut på Aqua-Nor i august og her er neste kandidat i rekken som du også kan lese i sommerutgaven av Norsk Fiskeoppdrett nr 6 & 7:
Mye er gjort de siste årene med tanke på å forbedre fiskevelferd for oppdrettet laks og rensefisk. Fiskevelferd for forsøksfisk, derimot, har lenge vært et oversett tema.
- Når vi vet at mellom 95 og 99 % av alle forsøksdyr som benyttes i Norge er fisk, så ser vi at en forbedring her vil kunne bety svært mye for mange dyr, sier sier UiB-forsker Aurora Brønstad som leder arbeidet i gruppen som utvikler velferdsappen og fiskevelferdssystem, kalt eMar.
Med seg har hun foruten fiskehelsebiolog Anita Rønneseth, forsker ved UiB, Linda Andersen fra forsøkslaboratoriet ILAB i Bergen og Mark Powell fra det nyetablerte, privateide oppdragslaboratoriet Marine-holmen RASLAB. De ulike partene samarbeider med eMar Digital AS som står bak utviklingen av app-teknologien i eMar. I tillegg til at fisk er svært hyppig brukt som forsøksdyr, påpeker Brønstad at de også topper en annen statistikk.
- Dyreforsøk deles inn i belastningsgrader. Fiskeforsøk har vist seg å være overrepresentert i de mest belastende forsøkene. Det er ikke uvanlig at fisken blir svært syk eller dør i forsøk. Dette ville vi ikke akseptert om det var hunder, sier hun.
Humane endepunkt
- Når vi vet at dette er tilfellet med fisk og at de kan føle smerte er det bare rett at vi avslutter forsøkene når vi ser at de når forhåndsdefinerte humane endepunkter, legger hun til.
Slike humane endepunkt, er definerte tilstander eller symptomer som medfører at man iverksetter tiltak for å hindre forverring. Disse er det et krav om skal settes opp i dyreforsøk.
- Slike endepunkt er gjerne basert på observert adferd eller morfologiske uttrykk som sår eller finneskader. Men de kan også baseres på prøveuttak, forklarer Brønstad, som er veterinær av utdanning.
Dette kan eMar app og fiskevelferdsystem hjelpe til med å overvåke og dokumentere.
- I praksis er det ofte en røkter eller tekniker som utfører den daglige observasjonen av fisken, det er ikke alltid forskeren selv. Ved å gjøre observasjonene av fiskens «hverdagslidelser» enklere å loggføre og ha definerte skalaer å forholde seg til, samt hvor i skalaene man befinner seg mtp forhåndsdefinerte humane endepunkt, vil man sikre en bedre kvalitet på registreringene og dermed forsøkene, sier hun.
- Forskerne og andre interessenter kan samtidig holde seg oppdatert om funn via felles grensesnitt.
Hun understreker at det er veldig mye bra man kan finne ut ved prøveuttak, men at det kan ha sine begrensinger underveis i et forsøk.
- Vi ønsker jo at fisken skal leve igjennom førsøket, da kan vi ikke ta den ut for å ta prøver som betyr at vi må ta livet av den. Og underveis er det viktig at vi har kontroll med at dersom forholdene blir for ille, må man iverksette tiltak raskt. Man kan derfor også si at endepunktene i forsøket også er aksjonspunktene, de tidspunktene man må ta grep for å hindre videre unødig lidelse for fisken.
Bruker Fishwell
I første versjon har man tatt utgangspunkt i Fishwell for vurderingsskalaer, definisjoner og lignende. Fiskevelferdsløsningen eMar er imidlertid fleksibel og kan med enkle grep kunne tilpasses ethvert fiskeslag. Man kan videre enkelt revidere skalaer mv. og alt rapporters opp i en skyløsning.
- Appen blir da det primære verktøyet man bruker for å registrere dataene, sier Svein Brekke, CTO i eMar Digital, som er teknologiselskapet som står for utvikling av eMar.
Han sier man har satt opp 15 ulike vurderingspunkt, slik som gjellelokkstatus, øyne, finner osv. Så kvantifiseres observasjonene og holdes opp mot de definerte humane endepunkt. Eksempelvis kan gjellescore registreres på en skala fra 0-5, mens endepunktet vil være score 2 fordi det fra et fysiologisk standpunkt vil være få eller ingen frie gjelleflater når fisken når score 3. Det må da gjøres tiltak, som behandling med ferskvann eller som altfor ofte er tilfellet med forsøksfisk, avliving.
Så langt i prosjektet har man laget en prøveversjon av appen, som så er testet ut av prosjektdeltakerne, dvs forskerne på universitetet i Bergen, ILAB og RASLAB.
- Disse har så underveis meldt tilbake ønsker om endringer og tilpasninger, sier Brekke.
Også aktuell for næringen
I utgangspunktet er appen utviklet og utprøvd for bruk i fiskeforsøksbruk, men den kan være like aktuell for kommersiell produksjon
- Standardisert evaluering er viktig, man ønsker en felles forståelse på tvers av fagfelt og land for hva som er god fiskevelferd, og hva som er viktig, sier Aurora Brønstad.
Brekke supplerer at med det gode og omfattende datagrunnlaget gjør eMar app og fiskevelferdssystem like relevant for kommersiell bruk.
- Billeddokumentasjon fra fisk i forsøk kan integreres og kombineres med maskinlæring for fiskevelferd. Så kan resultatene tilgjengeliggjøres gjennom rapporter, dashbord og statistikker for de som har tilgang. Dette er «work in progress» og langt fra ferdig, men mange muligheter er allerede skapt, sier Svein Brekke.
Brukervennlig
Leder ved RASLAB, Mark Powel, er en av de som har testet ut prøveversjonen av appen. Og han liker måten å gjøre slike registreringer på.
- Appen lar oss integrere forsøksdata med velferdsdata, og gir oss en god mulighet til å overvåke fiskevelferden i RAS-systemene. Jeg tror dette kan bli tatt i bruk også i kommersielle anlegg og innfor fiskehelsetjenesetene. Appen er svært brukervennlig. Her har man et godt verktøy i lommen, der data som ellers ikke hadde blitt like lett å sammenstille og dermed studert videre fordi det kun var notert på noen papirark her og der, nå kan omgjøres til sanntid status og statistikk, sier han.
- Dette er også en svært god måte å samle data til forskning, men også for å følge med på den daglige produksjonen og om den for eksempel oppfyller kravene til AAC eller Global GAP-sertifiseringer, sier Powel.
Ønsker samarbeidspartnere
For øyeblikket jobber man med å fullføre testingen av betautgaven. Utviklingen er støttet av norecopa, som er en konsensusplattform for å fremme "de 3 R-ene" (Replacement, Reduction, Refinement) i forbindelse med dyreforsøk. Prosjektet ble støttet av norecopa i både 2020 og nå i 2021 og prosjektet ble også nominert til norecopas dyrevelferdspris i 2020 for raffinering av dyreforsøk (norecopa-prisen for 2021 gikk til Carlo Lazado og Elisabeth Ytteborg ved Nofima - se omtale annet sted i bladet).
Prosjektpartnerene er veldig glade for støtten og anerkjennelsen de har fått av norecopa for dette arbeidet, men ønsker seg flere samarbeidspartnere og støttespillere for å akselerere første versjon samt en spennende videreutvikling av appen.
- Versjon 1.0 er planlagt for lansering i bredere skala senere i år. Deretter håper vi å kunne oppskalere utviklingen basert på gode innspill og ideér som har kommet til underveis i utviklingsløpet for første versjon, sier utviklingssjef Brekke.
Prosjektpartnerne ønsker å utvide samarbeide og partnerskap med både kommersielle aktører og forskingsinstitusjoner.
- Aktører som er opptatt av hvordan konkurransekraften positivt påvirkes av helse, velferd og bærekraft, og ønsker å være med for enkelt å dokumentere god fiskevelferd er velkommen til å ta kontakt, sier han.
