Her setter forskerne vaksine i ryggen på fisken. Foto: Tore Seternes.

Plantevirus kan gi bedre DNA-vaksiner til laks

I en vitenskapelig artikkel publisert i det velrenommerte tidsskriftet Nature, forteller de norske forskerne bak studien om funn der virus fra planter kan forbedre effektiviteten av DNA-vaksiner til laks.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Atikkelen som heter A plant 35S CaMV promoter induces long-term expression of luciferase in Atlantic salmon er forfattet av Anne Ingeborg Myhr, direktør ved GenØk - senter for biosikkerhet i Tromsø og Roy A. Dalmo, Tom Tonheim og Tore Seternes, alle fra Universitetet i Tromsø.

Av verdens tre kommersielle DNA-vaksiner er hele to av dem utviklet for laks. Den ene er mot sykdommen IHN og er tilgjengelig i Canada, mens den andre mot PD nylig fikk markedsføringstillatelse av legemiddelmyndighetene i EU.

I en artikkel på forskning.no skriver de at man til nå ofte har benyttet DNA fra pattedyr som såkalt promotor i vaksinen.

- En promotor er med på å øke produksjonen av proteiner, og det er denne produksjonen som fører til at laksen selv klarer å lage beskyttelse mot sykdommen, skriver de.

Den mest brukte promotoren heter cytomegalovirus promotor, og stammer fra et gen som alle herpesvirus har.

- Dette er en kraftig promotor som gjør at det blir en effektiv DNA-vaksine. Men vi ønsker jo ikke at oppdrettsfisk som inneholder for eksempel herpesvirus, skal bli mat til mennesker. Derfor bør vi unngå bruk av virus fra dyr og mennesker, skriver de. 

Nå viser deres forsøk for første gang at DNA fra plantevirus kan brukes i DNA-vaksiner hos laks.

I et forskningsprosjektet brukte de en promotor fra et virus som vanligvis infiserer blomkål og nepe for å øke produksjon av fremmedproteiner i atlantisk laks.

- Ikke nok med at promoteren var i stand til å styre aktiviteten under kalde forhold, som det er i havet. Det var også aktivt over ett og et halvt år. Dette er like lang tid som livssyklusen til oppdrettslaks, skriver de.

Det at DNA-et overlever så lenge i laksen, gjør at man kan få en mye mer langvarig beskyttelse fra DNA-vaksiner enn de tidligere hadde tenkt.

- Dette viser også at vi bør ha god kunnskap om proteinene og produktene som genene i DNA-vaksinen produserer, og hvilken effekt disse kan ha på laksen. Slik kunnskap er viktig for å si noe om hvor trygg en DNA-vaksine er, konkluderer de.