David Persson, doktorstipendiat ved NMBU fortalte viktigheten ved å standardisere dødelighetsdata i oppdrettsfisk
David Persson, doktorstipendiat ved NMBU fortalte viktigheten ved å standardisere dødelighetsdata i oppdrettsfisk

Viktig verktøy for å redusere dødelighet i oppdrettsnæringen

David Persson konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at helseovervåking basert på dødsårsaker i lakseoppdrett er et viktig verktøy for å identifisere tapsårsaker og redusere dødeligheten i næringen.

Publisert Sist oppdatert

Dødelighet i oppdrettsnæringen er en stor utfordring. Norsk lakseoppdrett har de siste årene hatt mellom 15 og 20% dødelighet i sjøfasen.

- Dette er ikke bærekraftig, verken for fisken, oppdretterne eller samfunnet. For å forebygge dødelighet må fiskegrupper som har økt risiko for dårligere helse, identifiseres tidlig. Derfor er robuste overvåkingsmetoder på populasjonsnivå nødvendige, sier David Persson i en pressemelding fra NMBU.

- Slike overvåkningsmetoder gir oppdretterne nyttig informasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser i arbeidet med å forbedre helsesituasjonen til fisken og øke produksjonsresultatet, forklarer han.

Undersøkte ulike overvåkningsmetoder

Målet med Perssons doktorgrad var å undersøke overvåkingsmetoder som kan brukes til å forbedre helsestyringen i oppdrettsnæringen.

Dette ble gjort ved å undersøke mulige faktorer som kan gi informasjon om helsestatus: Henholdsvis dødelighetsmønster, årsaksspesifikk dødelighetsklassifisering, slimceller i gjellene og mikrobiell sammensetting i gjellenes slimlag.

Håndterings- og behandlingsdødelighet dominerte

Data fra årsaks-spesifikk dødelighetsregistrering kan identifisere relevante dødsårsaker i produksjonssyklusen.

- Fra informasjonen om årsaks-spesifikk dødelighet i produksjonsdataene ble smolt-relatert dødelighet identifisert som den største dødsårsaken de første seks månedene etter sjøsetting, sier Persson.

Totalt i hele produksjonssyklusen var det håndterings- og behandlingsdødelighet som dominerte.

- Dette verktøyet gir altså vesentlig informasjon om helsestatus i fiskepopulasjonen og er enkelt for oppdretteren å bruke.

Nyere metoder med undersøking av gjeller

I tillegg har Persson undersøkt nyere overvåkningsmetoder, med utgangspunkt i gjellene. Det er avgjørende å avdekke sviktende helse tidlig, og her ble antall slimceller på gjellene og bakteriepopulasjonen i slimlaget undersøkt som mulige indikatorer.

- Undersøkelsene viser at disse varierer mellom anlegg og fiskeindivider. Denne variasjonen kan potensielt utnyttes, men det er nødvendig med mer forskning på sammenhengen mellom disse faktorene og fiskens helse før metodene kan tas i bruk som systematisk overvåkingsverktøy i oppdrettsanlegg, sier Persson.

Standardisert liste over dødsårsaker

Som en del av doktorgradsarbeidet utviklet Persson en standardisert liste over dødsårsaker.

- Strukturert og pålitelig helsedata er avgjørende for en effektiv helsestyring og forbedret helse og velferd i oppdrettsnæringen, sier Persson.

Systemet ble bygget opp som den humane dødsårsaksregistreringen, hvor den underliggende dødsårsaken registreres. Videre er de forskjellige dødsårsakene gruppert på tre nivåer, med økende detaljgrad nedover i systemet.

- Det gjør systemet fleksibelt, både for bruk på merdkanten ved registrering av årsakene, men også når informasjonen skal brukes videre i forebyggende helsearbeid.

Mer presise oversikter

Det foreslåtte systemet har allerede blitt inkludert i produksjonsdatasystemene Fishtalk og Mercatus. I tillegg er systemet med i revidert versjon av standarden «Laks og regnbueørret - Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon av produksjon» (NS9417) som blir tilgjengelig i løpet av året.

- En enhetlig tilnærming til helsedata gjør også at nasjonale oversikter bli mer presise, og muliggjør sammenligning av data mellom selskap.