Mening:
Oppdrettsnæringen må tåle hele sannheten
Dyrevernalliansen mener Sjømat Norge gir et ufullstendig bilde av situasjonen i oppdrettsnæringen.
Publisert
Sist oppdatert
Flere enn én av fem fisk går fortsatt tapt i norsk oppdrett.
Likevel bruker Sjømat Norge utvalgte tall fra årets første måneder til å argumentere mot tapsavgift og skape inntrykk av at utviklingen går raskt i riktig retning.
Når man ser på hele tapsbildet og hele året, er det vanskelig å kjenne den samme optimismen.
En pen graf, men bare halve bildet
Sjømat Norges argumentasjon bygger på tall fra årets første måneder – den delen av året hvor dødeligheten normalt er lavest. Det er et bemerkelsesverdig valg.
De største utfordringene for fiskevelferden oppstår normalt i andre halvår, når høye sjøtemperaturer, gjellesykdom og avlusninger setter fisken under press. Det er derfor uklokt å trekke bastante konklusjoner om utviklingen i dødelighet uten å inkludere den delen av året hvor problemene er størst.
Sjømat Norge skriver også om tap, men viser en graf som bare inkluderer «dødfisk». Det er ikke det samme. Totalt tap omfatter også fisk som av andre grunner forsvinner ut av produksjonen. Når bare én del av tapet vises frem, får leseren et penere bilde enn hele statistikken gir grunnlag for.
I sum er det vanskelig å se konklusjonene som noe annet enn en bransjeorganisasjons forsøk på å tegne et mest mulig positivt bilde av en situasjon som er preget av store tap og alvorlige utfordringer for fiskevelferden.
Rekordmange avlusninger viser behovet for tapsavgift
At utfordringene ikke er løst, burde være åpenbart. Høyere sjøtemperaturer gir mer lakselus og økt behov for behandling. Fiskehelserapporten 2025 viser at næringen hadde det høyeste antallet medikamentfrie avlusningsuker som noen gang er registrert.
Samtidig peker fiskehelsepersonell på håndteringskrevende avlusningsoperasjoner som den viktigste årsaken til dødelighet og redusert velferd hos oppdrettslaks.
Likevel hevder Sjømat Norge at tapsavgift er unødvendig. Det bommer på hensikten med forslaget.
Tapsavgiften er ikke foreslått bare fordi dagens dødelighet er for høy. Den er foreslått fordi regelverket må gi sterke insentiver til å forebygge dårlig fiskevelferd og massedød når regjeringen nå foreslår et nytt system med lusekvoter.
Ingen oppdrettere ønsker høy dødelighet. Men når det er billigere å miste fisk enn å forebygge tapene, trenger vi virkemidler som snur insentivene. Derfor trenger vi en tapsavgift som gjør det mer lønnsomt å ta vare på fisken.
Det må lønne seg å ta vare på fisken
Høy dødelighet og dårlig fiskevelferd er ikke bærekraftig. Hvis målet er bærekraftig vekst, må steg én være å sikre at flere fisk overlever.
Det finnes mange dyktige oppdrettere som hver dag gjør det lille ekstra for fisken sin. De fortjener et system som belønner god drift, ikke et system der høy dødelighet fortsatt kan være billigere enn å forebygge den.
Det er nettopp det en tapsavgift skal bidra til.
