Figur 1: Fjæreblomst. A. Tett påvekst av hydroiden Ectopleura larynx på not (Foto: N. Bloecher, SINTEF); B. Elektronmikroskopisk bilder av en frigjort neslecelle av E. larynx

Effekten av notspyling på fiskehelse

Groesesongen er i gang og nøtene må rengjøres. Notspyling er en svært vanlig aktivitet og i groesesongen som strekker seg fra mars til oktober, er det vanlig å spyle hver 7-14 dag. Behovene er størst i syd og avtar jo lenger nord vi kommer.

I løpet av en produksjonsperiode (18 måneder) spyles det mellom 20-70 ganger avhengig av geografi, temperatur og strømforhold. Dette skjer som regel rutinemessig på forhåndsavtalte tidspunkt og vanligvis gjøres det ikke en behovsvurdering før hver notspyling. Så hva vet vi om hvordan denne svært vanlige arbeidsoperasjonen påvirker fiskehelsen?

Betydningen av god gjellehelse

Brit Hjeltnes er en av artikkelforfatterne bak saken som kan leses i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett.

Gjellene er et av fiskens aller viktigste organer, og god gjellehelse er fundamentalt for god fiskehelse og god fiskevelferd. De er blant annet viktig for oksygenopptak og utskilling av avfallsstoffer, omregulering, syre-basebalansen, omsetning av hormoner og utgjør en viktig barriere mot omverdenen. Dårlig vannkvalitet med høy mengde partikler, lavt oksygennivå og forekomst av patogene mikroorganismer/parasitter påvirker gjellehelsen negativt.

Dette er det viktig å ha kontroll med for å sikre god fiskehelse/fiskevelferd. Gjellesykdommer er ikke meldepliktig, men i Veterinærinstituttets årlige spørreundersøkelse (Sommerset et al. 2023) angir fiskehelsepresonell gjellesykdom som den viktigste årsaken til redusert tilvekst. Denne type sykdomsproblemer rangeres høyt som årsak til redusert velferd og økt dødelighet. Ifølge Fiskehelserapporten er gjelleproblemer på førsteplass som utfordring for laks i sjøvannsfasen og et økende problem. Årsaken til det store og økende problemet med gjellehelse er sammensatt og skyldes ikke bare en sykdomsorganisme eller en enkeltfaktor.

Notspyling er en arbeidsoperasjon som utføres hyppig og som kan bidra til redusert gjellehelse. Det er derfor viktig å være klar over risikofaktorene ved notspyling slik at disse kan reduseres så mye som mulig.

Gjelleskader

De vanligste groeorganismene er godt beskrevet (Bloecher et al. 2013, Steen-Hansen 2015), og i laboratorieforsøk er det veldokumentert at fisk som utsettes for fragmenter av disse, får gjelleskader (Bloecher et al. 2018).

Dette kan skyldes mengden partikler, hard partikkelstruktur, men fremfor alt fragment av nesleceller som finnes hos de vanligste groeorganimene (hydroider). Hydroiden fjæreblomst (Ectopleura larynx) dominerer i groen i Sørvest- og Midt-Norge i sommer og høst. Fragmenter av fjæreblomst gir karakteristiske gjelleskader (blodpropper) (Bloecher et al. 2018, Østevik et al. 2021) og vokser raskt frem igjen på notveggen etter spyling (Guenther et al. 2010). Figur 1 viser bilder av fjæreblomst.

Forsøker en å måle påvirkningen av en enkelt spyling ute i felt, er det imidlertid ikke like lett å konkludere hvor stor den negative effekten er. Forskerne finner riktignok gjelleskader etter spyling, men disse er begrenset på en lav andel av gjellelamellene og blir raskt leget (Østevik et al. 2021). En grunn til det kan være at prøvene tas av fisk som tiltrekkes med fôr, mens erfaringen viser at fisk med skader fra nesledyr ofte har lavt appetitt (Marcos- López et al. 2016). Derfor kan prøvetaking muligens favoriserer innsamling av fisk som er blitt relativt lite påvirket av notspylingen.

Høsten 2022 var det en kraftig økning av perlesnormanet (Apolemia uvaria) langs kysten. Tidligere oppblomstringer av denne kolonimaneten er rapportert i 1997 og 2001 da den forårsaket massedød av oppdrettsfisk. Henger denne maneten seg fast i notveggen, viser erfaring at en rutinemessig spyling kan øke risikoen for at manet-partikler fordeles i merden hvor de kan skade fisken.