Doblet laksevolumet til Kina
Totalt eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 181,5 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi, og tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.
Det er en økning på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenliknet med 2024.
– 2025 var et krevende sjømatår, med lavere kvoter og fangster til prisrekorder for alle våre viktigste villfangede arter. Året kjennetegnes også av en kraftig volumvekst for laks. Til tross for en betydelig lavere laksepris, ble det et verdimessig rekordår for norsk sjømateksport, sier administrerende direktør for Norges sjømatråd, Christian Chramer.
– Imponerende verdirekord
– Verdirekorden er imponerende i et år preget av økt uro i verdenshandelen. Det sier mye om sjømatnæringens sterke konkurransekraft internasjonalt. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet i det nye året, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Amerikanske tollsatser skapte støy og uro
De største markedene for norsk sjømateksport i 2025 var Polen, USA og Kina.
I 2025 gikk 9 prosent av den norske sjømateksporten til USA. Det er den høyeste andelen siden 1989. I april og august skrudde imidlertid USA opp tollsatsen for norsk sjømat, og den er i dag 15 prosent eller høyere på alle produkter.
– Norge solgte i fjor sjømat til mer enn 150 land, så vi er helt avhengig av god markedsadgang og effektiv vareflyt. USAs nye tollsatser skapte mye støy og uro for norsk sjømateksport. Fra å være et marked med rekordvekst og en nesten umettelig appetitt på laks og krabbe fra Norge i første halvdel av 2025, ble USA-handelen utover året preget av toll, en svekket dollar og en svakere utvikling, sier Chramer.
Slik var kvartalsutviklingen til USA i fjor
- Første kvartal startet med en økning i eksportverdien på 55 prosent sammenliknet med første kvartal året før.
- I andre kvartal vokste eksportverdien til USA med 20 prosent sammenliknet med året før. Etter første halvår lå landet an til å bli vårt største sjømatmarked for aller første gang.
- I tredje kvartal var veksten redusert til 6 prosent sammenliknet med året før
- I fjerde kvartal falt eksportverdien til USA med 1 prosent sammenliknet med året før.
Fortsatt stort potensial
– USA er verdens soleklart største marked for konsum av laks og har over tid vært et av våre største vekstmarkeder, også i 2025. Det er svært viktig for norsk sjømat, og potensialet for videre vekst er fortsatt stort, sier Christian Chramer.
Det var det europeiske markedet som kjøpte mest norsk sjømat i fjor. For 12. året på rad var Polen størst, men den totale verdiandelen som vi eksporterte til Europa falt fra 67 prosent til 63 prosent.
– Polen er et viktig videreforedlingsmarked, men vi ser at konsumet av norsk laks har økt betydelig der i de siste årene, sier Christian Chramer.
Størst verdivekst til Kina
Kina hadde størst verdivekst i 2025, med en økning i eksportverdi på 2,9 milliarder kroner, eller 31 prosent, sammenliknet med året før. Landet kjøpte norsk sjømat for totalt 12,3 milliarder kroner og gikk fra å være vårt sjette største marked i 2024 til vårt tredje største marked i 2025.
– Takket være økt netthandel, bedre distribusjonskanaler og en kraftig vekst i laksekonsumet ble Kina en vekstmotor for den norske sjømateksporten i 2025, sier Chramer.
Norge har aldri eksportert mer sjømat til Kina, målt i verdi, enn i fjor. Veksten var spesielt stor for laks, reker, uer og blåkveite.
– Laksevolumet til Kina var i fjor dobbelt så høyt som året før. Det skyldes en kraftig etterspørselsvekst, prisfall og at kineserne ikke lenger bare kjøper stor laks over seks kilo, men også i mindre størrelser, forklarer Christian Chramer.
Har økt med 100 milliarder siden 2015, men stagnering i det siste
Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. I 2015 var eksportverdien på 74,5 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på over 100 milliarder kroner på 10 år.
– Økningen i sjømateksporten i 2025 er imidlertid moderat for andre år på rad. Etter en kraftig vekst i eksportverdien i kjølvannet av koronapandemien fra 2021 til 2023, har vi både i 2024 og 2025 hatt en vekst som knapt overstiger den generelle prisveksten i Norge, sier Christian Chramer.
Han belyser dette ved å peke på følgende faktorer:
- Store kvotereduksjoner og høy prisvekst
- Svak prisutvikling for laks
- Nye amerikanske tollsatser
Krevende tider for landindustrien
– Til tross for at det i 2025 ble satt ny eksportrekord, er bakteppet langt mer krevende og dystert enn på samme tid i fjor. Den sterke prisveksten på spesielt torsk og makrell har vært utfordrende for landindustrien. De som skal bearbeide fisk og skape arbeidsplasser langs kysten, har nå lavere volum av villfisk tilgjengelig og møter en svært tøff økonomisk hverdag, forklarer Chramer.
Ingen valutaeffekt
De siste årene har den norske kronen vært svak, målt mot våre viktigste handelsvalutaer som euro og dollar. Det har gjort norsk sjømat billigere å handle i markedene.
– I 2025 styrket kronen seg mot dollar og flere viktige asiatiske valutaer, mens euroen var omtrent uendret sammenliknet med året før. Dermed hadde vi i 2025 ingen drahjelp fra valutaen, sier Christian Chramer.
Her er de 10 største markedene målt i verdi
- Polen: 19,1 milliarder kroner (+6%)
- USA: 15,8 milliarder kroner (+19%)
- Kina: 12,3 milliarder kroner (+31%)
- Danmark: 10,9 milliarder kroner (-20%)
- Nederland: 10,8 milliarder kroner (-3%)
- Frankrike: 10,5 milliarder kroner (0 %)
- Storbritannia: 9,8 milliarder kroner (+11%)
- Spania: 9,1 milliarder kroner (+3%)
- Italia: 7,0 milliarder kroner (-5%)
- Portugal: 6,1 milliarder kroner (+16%)
Her er de 10 største vekstmarkedene målt i verdi
- Kina: + 2,9 milliarder kroner (+30,9 %)
- USA: + 2,5 milliarder kroner (+19,1 %)
- Polen: + 1 milliard kroner (+5,8 %)
- Storbritannia: + 935 millioner kroner (+10,5 %)
- Portugal: + 859 millioner kroner (+16,3 %)
- Vietnam: + 537 millioner kroner (+20,2 %)
- Thailand: + 498 millioner kroner (+16,3 %)
- Spania: + 253 millioner kroner (+2,9 %)
- Irland: + 219 millioner kroner (+31 %)
- Sverige: + 213 millioner kroner (+4,7 %)
Her er de 10 største artene målt i verdi
- Laks: 124,7 milliarder kroner (+2%)
- Torsk: 12,7 milliarder kroner (+9%)
- Makrell: 8,5 milliarder kroner (+2%)
- Ørret: 7,4 milliarder kroner (+10%)
- Sei: 4,3 milliarder kroner (+16%)
- Sild: 4,2 milliarder kroner (+0%)
- Hyse: 2,3 milliarder kroner (+36%)
- Reker: 1,8 milliarder kroner (+12%)
- Snøkrabbe: 1,6 milliarder kroner (+127%)
- Kongekrabbe: 1,2 milliarder kroner (+46%)
Kvartalsutviklingen i 2025 målt i verdi
- Første kvartal: 44,3 milliarder kroner (+9,3%)
- Andre kvartal: 40,9 milliarder kroner (+2,1%)
- Tredje kvartal: 45,8 milliarder kroner (+4%)
- Fjerde kvartal: 50,6 milliarder kroner (+0%)
Utviklingen for havbruk
- Havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent
- I 2025 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra havbruk
- Verdien var 133,4 milliarder kroner
- Det er en vekst i volum på 13,1 prosent
- Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenliknet med 2024
Utviklingen for fiskeri
- Fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent
- I 2025 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra fiskeri
- Verdien var 48,1 milliarder kroner
- Volumet falt med 12,5 prosent
- Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenliknet med 2024
Sjømateksporten i desember endte slik
- Eksportverdien i desember endte på 16,1 milliarder kroner
- Det er en økning på 1,1 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenliknet med samme måned i fjor
Sterk volumvekst for laks
- Norge eksporterte 1 414 909 tonn laks til en verdi av 124,7 milliarder kroner i 2025
- Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenliknet med året før
- Det er en vekst i volum på 13 prosent
- Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i fjor
Det er rekordhøy eksportverdi for laks, 2,2 milliarder kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2024.
– Gunstige produksjonsforhold, med blant annet høye sjøtemperaturer, ga en sterk vekst i produksjonen i 2025. I tillegg til at totalvolumet økte, økte også gjennomsnittsstørrelsen på fisken. Det ga en vridning i eksporten mot markeder som ønsker stor fisk, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Størst verdivekst til Kina
Det gjelder spesielt markeder i Asia og deler av eksporten til USA, som i første halvår kjøpte mer fisk fra Norge enn i samme periode i 2024.
– Som følge av volumveksten, både i Norge og globalt, er eksportprisen lavere enn i de to foregående årene, sier Aandahl.
Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 3 milliarder kroner, eller 59 prosent, sammenliknet med året før. Totalt eksporterte Norge laks til Kina for 8,1 milliarder kroner. Eksportvolumet endte på 90 906 tonn, noe som er 99 prosent høyere enn året før.
Norge tar markedsandeler
– Veksten skyldes en kombinasjon av en kraftig økning i det kinesiske laksekonsumet og at Norge har tatt markedsandeler. Nye salgskanaler og en forbedret distribusjon i mindre kinesiske byer har også bidratt positivt, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.
Til og med november i fjor hadde Kina importert hele 48 prosent mer laks enn året før, fra alle lakseproduserende land. Norges markedsandel økte i denne perioden fra 41 prosent til 57 prosent sammenliknet med året før.
– Denne veksten er drevet av høy popularitet, konkurransedyktige priser og stor tilgang på laks som Kina etterspør, sier Bjørgo.
Slik var eksporten av laks i desember
- Norge eksporterte 118 800 tonn laks til en verdi av 12,1 milliarder kroner i desember
- Verdien økte med 887 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenliknet med desember i fjor
- Det er en vekst i volum på 7 prosent
Solid år for ørret
- Norge eksporterte 86 903 tonn ørret til en verdi av 7,4 milliarder kroner i 2025
- Verdien økte med 667 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenliknet med året før
- Det er en vekst i volum på 16 prosent
- Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i fjor
Polen hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 414 millioner kroner, eller 153 prosent, sammenliknet med året før. Eksportvolumet til Polen endte på 8 583 tonn, noe som er 152 prosent høyere enn året før.
– Økt eksport av bearbeidede ørretprodukter fra Polen og økt konsum av ørret er årsaken til den norske eksportveksten, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Slik var eksporten av ørret i desember
- Norge eksporterte 6 700 tonn ørret til en verdi av 667 millioner kroner i desember
- Verdien økte med 30 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenliknet med desember i fjor
- Volumet falt med 5 prosent
Volumfall og verdiøkning for fersk torsk
- Norge eksporterte 36 704 tonn fersk torsk til en verdi av 2,8 milliarder kroner i 2025
- Verdien økte med 270 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenliknet med året før
- Volumet falt med 9 prosent
- Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i fjor
Eksporten av fersk torsk villtorsk svinger som vanlig i takt med kvotene, og lavere landinger bidro til at eksportvolumet av fersk villtorsk i fjor ble det laveste siden 2009.
Målt i prosent falt imidlertid eksporten langt mer enn landingene. Mens landingene av fersk villtorsk hadde en nedgang på 13 prosent i fjor, falt eksportvolumet hele 25 prosent, til 21 211 tonn. Høyere priser gjorde at eksportverdien kun falt 5 prosent, til 1,7 milliarder kroner.
Krevende tider for bearbeidingsindustrien
– Ved kvotenedgang er det ikke uvanlig at eksporten av fersk villtorsk faller mer enn landingene. Årsaken ligger i en stor norsk bearbeidingsindustri som trenger ferskt råstoff i produksjonen. 2025 ble preget av en landindustri i Norge som kjempet en stadig tøffere kamp om råstoffet til stadig høyere priser. Det ga utslag i at en større andel av den ferske villtorsken gikk til innenlands produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Dermed ble det en nedgang i eksporten av fersk villtorsk på hele 25 prosent i 2025.
Rekordhøy andel oppdrettstorsk
For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 30 prosent, til 15 493 tonn, mens eksportverdien økte 50 prosent, til 1,1 milliarder kroner.
Oppdrettstorsken utgjorde en rekordhøy andel av eksportverdien av fersk torsk i 2025. Hele 38 prosent av eksporten av fersk torsk var oppdrettet i 2025, en økning fra 28 prosent i 2024.
Som vanlig er transittmarkedet Danmark vårt største marked for fersk torsk. Nederland på andre plass er i hovedsak et bearbeidingsmarked.
Volumnedgang til Spania
– Fra Danmark og Nederland eksporteres mesteparten videre, ubearbeidet eller som fersk filet, til ulike ferskmarkeder. Vårt tredje største marked Spania er det største konsummarkedet for direkteeksport fra Norge. Eksportvolumet til Spania falt 29 prosent i 2025, til 3 243 tonn. En kraftig nedgang på fersk villtorsk bidrar til mesteparten av volumfallet, sier Brækkan.
Eksporten av fersk villtorsk til Spania ble mer enn halvert, mens oppdrettstorsken falt 11 prosent, til 2 531 tonn.
Slik var eksporten av fersk torsk i desember
- Norge eksporterte 2 500 tonn fersk torsk til en verdi av 194 millioner kroner i desember
- Verdien økte med 58 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenliknet med desember i fjor
- Det er en vekst i volum på 26 prosent
Verdiøkning for fryst torsk
- Norge eksporterte 37 462 tonn fryst torsk til en verdi av 3,2 milliarder kroner i 2025
- Verdien økte med 158 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenliknet med året før
- Volumet falt med 22 prosent
- Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i fjor
Vietnam hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 165 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenliknet med året før. Eksportvolumet til Vietnam endte på 7 445 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før.
USAs tollsatser mot Kina påvirket eksporten
– Hovedårsaken til Vietnams sterke utvikling i 2025 er USAs tollsatser mot Kina. Perioder med svært høye tollsatser på import fra Kina bidro til at Vietnam ble et mer konkurransedyktig videreforedlingsmarked for amerikanerne. Etter at USAs tollsatser mot Kina fra 1. november ble redusert til 20 prosent på fryst torskefilet, har nå Vietnam og Kina samme tollsatser inn til USA. Dermed ligger det an til at Kina kan komme sterkere tilbake i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Storbritannia viser igjen at tradisjonene for fish & chips står sterkt selv når torskekvotene faller, og er for tredje år på rad vårt største marked for fryst torsk.
– Selv om også britene ser etter rimeligere alternativer, og fish & chips-industrien over flere år har hatt store utfordringer med økende kostnader, er torsken fremdeles foretrukket og holder stand i det britiske markedet, forklarer Eivind Hestvik Brækkan.
