– Bruker 50 ganger mer strøm i lukket produksjon
Mens myndighetene mener omstillingen er oppnåelig, sier næringen at mangel på strømnett allerede stanser både nye prosjekter og grønn omstilling.
Publisert
Sist oppdatert
Begrensninger i strømnettet kan bli et stort hinder for videre vekst og omstilling i sjømatnæringen og flere aktører forteller at utfordringene allerede er merkbare langs kysten.
I forrige uke fikk Kyst.no svar fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss om rapporten fra Menon Economics, finansiert av FHF, som peker på at manglende nettkapasitet kan bremse både elektrifisering og teknologisk utvikling i næringen.
Sivertsen Næss uttalte til Kyst.no at manglende nettkapasitet er en utfordring enkelte steder, og at dette et bredt ansvar både politikere, lokalsamfunn og energiaktører må jobbe sammen om.
Hun sier at mange prosjekter er allerede i gang i nord, og at dette er noe regjeringen følger tett.
– Vi har vært tydelige på at havbruksnæringen skal utvikle seg innenfor bærekraftige rammer, som betyr lavere miljøpåvirkning og bedre dyrevelferd. Kravene vi stiller er ambisiøse, men jeg mener de er oppnåelige.
– Kritisk utfordring
Selv om havbruk isolert sett ikke er svært kraftintensivt, gjør summen av mange samtidige behov, særlig knyttet til nye driftsformer, planleggingen krevende.
Rapporten peker spesielt på Vestlandet og deler av Nord-Norge som områder der utviklingen kan bli hemmet, nettopp fordi flaskehalser i strømnettet gjør det vanskelig å realisere nye prosjekter.
Krister Hoaas, fagsjef politikk og kommunikasjon i Sjømat Norge, forteller at næringen har gjort betydelige fremskritt på klima, men at videre utvikling står og faller på tilgang til kraft.
– 70–80 prosent av havbruksnæringens klimaavtrykk kommer fra fôret, så det er selvsagt der den viktigste jobben gjøres. Samtidig har næringen i lang tid jobbet med elektrifisering av flåter, båter og andre tiltak i produksjonen, sier han.
Han viser til analyser som indikerer at norske aktører er blant de som har redusert utslippene mest de siste årene.
Likevel er han klar på at uten bedre infrastruktur vil utviklingen stoppe opp.
– Videre omstilling forutsetter at myndighetene sikrer tilgang på kraft og ladeløsninger langs hele kysten. Dette er en kritisk utfordring.
Myndighetenes ønske om økt satsing på lukket teknologi og landbasert produksjon vil bare forsterke behovet fremover.
– Dette er driftsformer som krever drastisk mer energi enn tradisjonelle åpne merder. Allerede i dag ser vi at nyetableringer og omlegginger til utslippsfri drift ikke lar seg realisere fordi det ikke finnes nettkapasitet.
– Bruker 50 ganger mer strøm
Hos oppdrettsselskapet Sulefisk i Solund er erfaringene i tråd med både rapporten og Sjømat Norges vurderinger. Daglig leder Michael Niesar sier situasjonen allerede er konkret og merkbar.
– Manglende nettkapasitet er et faktum for oss i dag, og ikke noe som vil oppstå dersom Sulefisk gjennomfører økt satsing på produksjon i lukkede merder.
Selskapet har en lukket merd som har vært tilknyttet landstrøm siden 2014, og vil i løpet av 2026 ha tre åpne sjølokaliteter med landstrøm og to med hybriddrift.
De har derfor reelle tall til å sammenligne strømforbruket fra lukket produksjon mot tradisjonelle åpne merder. Analysene deres viser hvor krevende energimessig omstillingen kan bli.
– Vi bruker minst 50 ganger mer strøm i lukket produksjon sammenlignet med åpen, sier Niesar.
Tallene fra Sulefisk viser et forbruk på rundt 3,87 kWh per kilo fisk i lukket merd, mot 0,07 kWh i åpne merder.
– Dette peker på en stor utfordring når det gjelder tilgang på nok kraft ved en større omlegging til lukket produksjon, og reiser spørsmål om bærekraftsperspektivet.
Hindrer miljøtiltak
Også på land merkes begrensningene tydelig. Hos deres settefiskprodusent Sol Smolt i samme kommune er strømkapasiteten allerede en flaskehals.
Styreleder Jan-Emil Johannessen forteller at de er i gang med å oppgradere anlegget og bygge en ny RAS-avdeling, men at krafttilgangen setter klare grenser.
– Vi får akkurat nok strøm til å drive anlegget på normal kapasitet, men vi må passe på. Full drift av hele anlegget er ikke mulig.
Mangelen på strøm påvirker også konkrete miljøtiltak.
Selskapet ønsker blant annet å produsere oksygen selv, i stedet for å få det fraktet med lastebil fra Rjukan.
– Transporten utgjør halvparten av kostnaden, og gjør oss mindre miljøvennlige.
Et annet tiltak som stopper opp er mer effektiv slambehandling, siden settefiskprodusenten ikke får nok kraft til en tørkeovn.
– Slammet vi sender bort er bare 10–12 prosent tørrstoff, noe som betyr at vi frakter mye vann og trenger langt flere transporter.
Trenger utbygging i distriktene
Johannessen forteller at han har pratet med kommunen, som i utgangspunktet er positive.
– Men det er lite tilgjengelig strøm her ute, og det som er skal brukes til å elektrifisere de få bussene vi har.
Med plassering i havgapet, hvor Sognefjorden renner ut, kan Solund være svært idyllisk.
– Det er fint her ute, men folk trenger noe å drive med for å bli boende. Det er viktig at vi kan drive økonomisk virksomhet også ute i distriktene.
Sol Smolt-sjefen er klar på kraftnettet må bygges ut, og at omstilling i havbruksnæringen er med å gjøre det enda mer nødvendig. Han mener politikerne ikke kan vedta elektrifisering og omlegging til mer kraftkrevende produksjonsformer uten at man også får infrastrukturen for å gjennomføre det.
– Vi skal bygge og produsere smolt av god kvalitet, men det er synd at infrastrukturen skal sette disse begrensningene og føre til at vi ikke kan utvide ytterligere, sier Johannessen.
