Engesund går tilbake til røttene

Allerede i 1964 begynte Lars Kleppe, morfar til daglig leder Svein Eivind Gilje med regnbueørret. Kleppe var opprinnelig fisker, drev butikk, småbruk, post og gjestgiveri på øyen Engesund i Fitjar kommune. På 50- og 60-tallet gikk fiskebestanden kraftig ned og særlig på sild. Da måtte Kleppe tenke alternativt. Han kjøpte da 4000 settefisk av regnbueørret og sperret av en liten bukt på øyen.

Gilje forteller historien til Norsk Fiskeoppdrett slik gjestene på visningsanlegget får det forklart. Det var nytt, men det var spennende. De prøvde og feilet, og prøvde igjen. 

Alle bidro. Fisk som pale, sild og makrell fanget Kleppe og kvernet det opp til fôr selv. For å få rødfargen på kjøttet hentet han også småreker og rekeskall fra rekefiskere som ble med i miksen.

Gilje sier familien var begeistret over det nye eventyret og at alle bidro der de kunne.

- Når vi ikke fikk tilgang på rekeskall måtte vi finne på noe nytt. Da kom mormor på konditorfargen hun hadde brukt i bakverkene sine. Hun kjøpte et literspann med rød konditorfarge som de tilsatte fôret og ørreten fikk en nydelig rødfarge. Så skulle vi spise den og da vi la den i kjelen for å trekke den ble vannet rødt og fisken var like grå, ler Gilje.

Biologiske utfordringer

Oppdrettseventyret ble imidlertid satt på vent i 1972 på grunn av en episode der all fisken døde.

Familien hadde likevel en iver etter å få det til, så da tillatelsene kom på 80 tallet var de bestemt på å søke. Tillatelse fikk Lars og Ingeborg med sine barn og svigerbarn på eiersiden i 1987 og Engesund Fiskeoppdrett ble etablert samme år. Onkel Ingebrigt har vært sentral i driften frem til nyere tid.

- Vi har hatt en del biologiske utfordringer de siste årene og slitt med høyere dødelighet enn vi skulle ønske. Allerede i november fikk vi ILA på et anlegg i Masfjorden. Vi måtte derfor slakte ut all fisken som skulle slaktes første halvår 2023. Det er klart at det er en påkjenning.

- Men vi ser positivt på fremtiden og bruker 2023 til å riste av konsekvensene fra ILA-tilfellene i 2022. Vi har luselaser på flere av lokalitetene våre og merker at det tar ned antall avlusinger vi trenger betraktelig. I tillegg har vi tilgang på det jeg mener er noe av den beste avlusingsteknologien, gjennom brønnbåtene «Hordagut» og «Horda Pioneer» som vi er deleiere av (8,3%).

Bytter til ørret

Siden reetableringen har selskapet drevet oppdrett på laks, men nå skal de tilbake til ørret som de startet med. Det vil si, de har drevet med ørret siden 2019, et vårutsett i året. Men det neste året blir det 100 % ørret. 

- Vi har de siste få årene hatt ute noen vårutsett med ørret og testet farvannene. Den siste tiden har rundt 30 % av fisken vår vært ørret og vi merker at den trives bedre på de lokalitetene vi har enn laksen, forklarer han.

- En del av de sykdommene som vi har slitt med, får ikke ørreten. Derfor går vi tilbake til røttene våre og det vi holdt på med tilbake på 60-tallet. Vi er veldig fornøyd med beslutningen og har stor tro på at dette er rett retning for oss.

Familieselskapet har 17 ansatte fordelt på Fitjar, Masjorden og Solund kommune. De har to ordinære kommersielle tillatelser: en ordinær matfisktillatelse og en grønn tillatelse. I tillegg driver de en visningstillatelse og en FoU-tillatelse.

Den 18. juli fikk Engesund inn 400 000 ørret på visningsanlegget sitt. Dette tilsvarer rundt 8 millioner middager. Engesund-sjefen forteller at de alltid prøver å ha fisk i visningsanlegget.

- Vi må jo forholde oss til felles brakklegging og slike ting, men vi prøver å legge opp til at vi skal ha fisk i visningsanlegget så lenge som mulig.

God utvikling for visningsanlegg

Visningsanlegget ligger på Fitjar og for gjestene begynner turen i Fitjar sentrum, hvor de blir plukket opp i båt og kjørt ut til anlegget. Her kan man se på ørreten fra merdkanten og se havbunnen dekket av direktesendt stream fra undervannskamera. Det er også en restaurant når gjestene vil ha noe godt å spise og drikke.

Den store attraksjonen er derimot i kjelleren av anlegget. Gjestene får egen guide som tar de med gjennom de forskjellige rommene som alle har hvert sitt fokus. I det første rommet får gjestene historiebakgrunnen til Engesund Fiskeoppdrett, hvor de får vite hvordan selskapet ble startet og hvordan det har utviklet seg i takt med næringen. I de andre rommene får gjestene mer generell kunnskap om næringen og alle leddene som skal til fra rogn til fisken er på fatet. Det er også en spesialbygget luselaser-maskin hvor gjestene kan forsøke å sette highscore i hvor mange lus de klarer å skyte av forbipasserende fisk.

- Det er veldig kjekt å drive visningsanlegget. Til nå ligger vi på rundt tre tusen gjester i året, men har en ambisjon om å komme opp i fem tusen. Gjestene ser ut til å være fornøyd og vi synes vi har et godt produkt.

Utfordringer for en mindre oppdretter

Engesund ligger under bunnfradraget satt av regjeringen og er dermed ikke påvirket av grunnrenteskatten. Likevel sier Gilje at det er andre skatteordninger de mindre oppdretterne frykter mer.

Klikk her for å lese hele artiklen i den nyeste utgaven av Norsk Fiskeoppdrett.