Kronikk:
– Er vi i praksis i regelbrudd hver eneste dag?
Når kravene til risikostyring skjerpes, men grensene for akseptabel drift viskes ut, blir internkontroll et minefelt for havbruksnæringen.
Publisert
I denne kronikken tar Nicoline Salbuvik for seg den nye internkontroll-forskriften for styring av akvakulturnæringen (IK-Akva), som er sendt på høring.
På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet har Fiskeridirektoratet og Mattilsynet sendt forslag til ny forskrift om styring av akvakultur (akvastyringsforskriften) på høring. Les forslaget her.
ANSVAR FOR INTERNKONTROLLEN: Den nye forskriften stiller et klarere krav til tydelig rolle og ansvarsfordeling i selskapet opp mot systematisk internkontroll arbeid.
RISIKOSTYRING: Det stilles mye strengere krav til helhetlig risikostyring som verktøy, hvor evaluering av effekt av tiltak er en viktig del av styringen.
BARRIERER: Det settes krav til at det skal etableres, overvåkes og vedlikeholdes barrierer som risikoreduserende tiltak. Det vises til at barrieren med best effekt skal velges og man har krav til å iverksette flere barrierer uavhengig av hverandre ved behov.
BEREDSKAP OG ØVELSER: Også et nytt punkt som stiller krav til innhold i beredskapsplaner og at disse skal øves regelmessig.
En hvilepute
I utgangspunktet er det bra at det kommer en oppdatering av internkontroll regelverket som ivaretar stadig voksende krav til dokumentasjon og miljømessig forsvarlig drift. Risikostyring er vel og bra, og gode verktøy som bør ligge til grunn for beslutninger og styring av virksomheten, men det oppleves som en hvilepute fra forvaltningen sin side. Vi ser at det i større og større grad er vanskelig å få god veiledning fra forvaltningsmyndighetene på hva som forventes og kreves.
Det fins ikke lenger grenseverdier på hva som er akseptert på den ene siden, mens det er mange subjektive vurderinger for hva som ikke er akseptert som fører til avslag i godkjenninger og søknadsprosesser.
Den nye forskriften oppleves for meg som enda et skritt i en retning hvor rammeverket for drift i næringen blir utydeliggjort. Og hva betyr egentlig at «barrieren med best effekt SKAL velges», sitter vi da igjen i en posisjon hvor BAT-prinsippene (beste tilgjengelige teknikker) må legges til grunn og hvem skal vurdere hvilke barrierer som har best effekt?
Jeg er som sagt positiv til en oppgradering av et regelverk som har behov for modernisering, men er bekymret for utviklingen, da det blir vanskeligere og vanskeligere å navigere i upresise og utydelige rammer og grenser. Jeg er redd for at vi med slike forskrifter i praksis er i brudd med regelverket hver eneste dag.
Fristen for å sende inn høringsinnspill er satt til 18. mars 2026. Les mer om den her.
