Innlegg:
Lakseproduksjon i båt – kan det bli en suksess i Gulehavet?
Oppdrettsskip markerer et nytt kapittel i offshore-oppdrett, men reiser også spørsmål om kostnader, temperatur og risiko.
Kina har nettopp satt i drift oppdrettsskipet «Su Hai No 1» fylt med yngel av regnbueørret. Båten har en størrelse på 132 000 dødvektstonn og de 15 oppdrettstankene har et samlet volum på 83 000 m³. Energibehovet dekkes av 4 generatorer på 2 800 kW. Skipet skal operere i Gulehavet og første levering av frossen oppdrettsfisk fra skipet er planlagt å skje i juni 2026. Årlig produksjon skal være 8 000 tonn stor regnbueørret.
Det er selskapet Lianshen Ocean som står for prosjektet og det har vært en rekke spesialister som skipsingeniører, havforskere og industrielle aktører involvert i utviklingen av skipet.
Skipet vil bevege seg og seile dit forholdene er optimale for oppdrett av regnbueørret. Slik kan skipet unngå tyfoner og algeoppblomstringer og finne områder med riktig temperatur for optimal vekst og fiskevelferd.
Temperaturen er et problem om sommeren. Da kan ikke båten gå lenger syd for å finne kaldt vann.
«Su Hai No 1» er 250 meter lang, 45 meter bred og 21 meter dyp. Vanninntaket skal være på 15 meters dyp. Det tok to år å bygge skipet på China State Shipbuilding Cooperation Limited (CSSC). Den kostet 80 millioner USD å bygge. Det regnes med 5 % dødelighet på fisken og fôring og miljø overvåkes kontinuerlig.
Kina har store planer for oppdrett både på land og sjø. På land er planene 152 RAS anlegg innen 2030 og på sjø å bruke to milliarder USD på oppdrettsskip.
Mitt selskap Vitamar A.S. så også i årene 2020 og 2021 på bruk av Stadion Laks sitt betonganlegg i Gulehavet. Vi gjorde da også studier av temperatur og andre miljøforhold i Gulehavet. Tabell 1 viser sommertemperaturen i ulike dyp i Gulehavet i september, fra sør mot nord og tabell 2 tilsvarende for den kaldeste måneden, mars.
Tabell 1 viser klart at temperaturen blir for høy om vanninntaket er på 5 meters dyp og det ikke er kjøling av vannet fisken går i. Designarbeidet ble gjort i samarbeid med det marine designselskapet LMG Marine som kan design av store skip. Vi så fort at Stadion Laks ikke var så velegnet, vi trengte flere små kar for å få volumet godt utnyttet. Bruk av båt er egentlig som å designe anlegg for RAS på land. Kapasiteten i karene må utnyttes maksimalt. Vi endte med å designe en lekter og sette ut smolt så stor som mulig. Vi løste problemer med «sloshing» og ballasttanker. Når en eller flere tanker tømmes, endrer skipet/lekteren stabilitet og vanndybden. Figur 1 viser et plansnitt av oppdrettslekteren.
Sjøtemperaturen i de øvre vannlag i Gulehavet er høy om sommeren og lav om vinteren. Problemet for laks og regnbueørret er at de øverste 25 m.
Gulehavet er godt over 20 grader C om sommeren, kanskje opp i 30, og det tåler ikke atlantisk laks eller ørret over lengre tid. Så vi designet et vanninntak som om sommeren kunne gå ned til 30 m, hvor temperaturen stort sett er under 20 grader. Men det var i 2021 ikke smolt tilgjengelig i Kina, så vi måtte eventuelt også først bygge et smoltanlegg på land. På grunn av covid-19 og vanskelig å reise til Kina, la vi prosjektet bort. Men vi sitter igjen med kunnskap om Gulehavet og design av lekter og båt til oppdrett.
Temperaturen er et problem om sommeren. Da kan ikke båten gå lenger sør for å finne kaldt vann. Trolig er 25 grader C maks temperatur for laks og for regnbueørret kanskje noe høyere, 27 grader om en har riktig ørretstamme.
Sykdom ved temperaturer over 25 grader C forårsaket av bakterien Mycobacterium marinum har i Australia gitt høy dødelighet på regnbueørret. Denne bakterien er funnet på mange marine fisker. Både laks og regnbueørret kan få den vanlige bakteriesykdommen vibriose og bakterien som forårsaker sykdommen, finnes overalt i det marine miljø. Denne sykdommen finnes det imidlertid gode vaksiner mot.
Det er interessant å sammenlikne «Su Hai No 1» med andre offshore-anlegg og med RAS for stor laks på land.
RAS på land bygges normalt med smolt eller yngelproduksjon av regnbueørret i samme anlegg som oppdretter til stor fisk og energiforbruket kan være fra 4 til 6 kWh per kg produsert fisk. Rogn puttes inn 4 til 12 ganger per år og gir nesten kontinuerlig utsett av smolt. Slik blir kapasitetsutnyttelsen god. Strøm på land er billig og i innlandet i Kina billigere enn på kysten, kanskje ned i 0,03–0,04 USD per kWh. RAS på land kan drive med optimal temperatur for atlantisk laks eller regnbueørret gjennom hele året. Logistikken er enkel. Driftskostnader kan være fra 5 til 6,5 USD per kg før avskrivninger. Byggekostnader for RAS på land varierer etter lokale byggekostnader og i Kina kan godt planlagte anlegg kanskje komme ned i 18–20 USD per kg i byggekostnader når størrelsen blir 8 000 tonn. Større anlegg gir skalafordeler både ved bygging og drift.
«Su Hai No 1» må ha eget klekkeri på land og frakte smolt eller yngel av regnbueørret ut med brønnbåt. Dette må gjøres regelmessig for å utnytte kapasiteten. Fôr må også fraktes ut sammen med drivstoff og folk. Frossen laks må tas til lands for salg. Alt dette krever investeringer. Trolig 20–40 millioner USD, alt etter størrelse på smolten, regnbueørreten og brønnbåten. For fiskefôr transport og annen transport kan båter leies. Legger vi dette til byggesummen kan samlet investering bli rundt 120 mill. USD.
Egentlig vil den beste driftsmodellen være en flåte av oppdrettsbåter som utnytter en felles serviceflåte. «Su Hai No 1» skal drives av et mannskap på 50 personer. Dette er omtrent det samme som for et RAS-anlegg når vi tar bort administrasjon og salg som oftest er inkludert i RAS-kostnadene. Fôrfaktor vil trolig være lik i de to anleggstypene.
I Norge hadde Salmars offshore-merd «Ocean Farm 1» en byggekostnad på 690 mill. NOK og ble senere oppgradert for 140 mill. NOK. Den ble bygget i Kina i 2018 og byggekostnader i dag i Kina vil være ca. 30 % høyere. Samlede kostnader blir derfor 1037 mill. NOK, i USD 103,7 mill.
Vi kan nå sammenlikne de tre alternativene (se tabell rett under):
«Su Hai No 1» er en prototyp og skalering av slike prosjekter går ikke alltid smertefritt. Energikostnadene vil kunne bli en utfordring. «Gas oil» koster i dag ca. 0,77 USD per liter og hver liter kan gi ca. 3,5 kWh til en pris av 0,22 USD per kWh og brukes to av generatorene til fiskeproduksjonen, blir dette 1,35 USD per kg om produksjonen er 21 917 tonn per dag.
Utfordringen er i tillegg sjøtemperatur og «påfyll» av smolt av laks eller yngel av regnbueørret. Tidlig kjønnsmodning av fisken på grunn av høy sjøtemperatur kan også gi problemer og tvinge frem slakting av liten fisk. I Kina er markedet i dag best for fisk over 5 kg.
I dag er markedet for laks omkring 2,6 milliarder USD, men kineserne regner med at det i 2040 vil være 15 milliarder USD og tilsvare hele dagens produksjon av laks i Norge. I Kina kan regnbueørret selges som laks. Så i fremtiden kan laksen få betydelig konkurranse fra lokal produsert regnbueørret. Branding av atlantisk laks vil være viktig.
Oppdrett i RAS på land gir litt høyere byggekostnader per kg, men kan gi lavere driftskostnader og betydelig mindre risiko for problemer med driften og trolig lavere energi- og driftskostnader. Det vil være lettere å lage stor fisk som kommer fersk ut på markedet.
Det er et stort marked, så det er trolig rom for flere produksjonsmetoder. Det blir spennende å se.
