– Næringen må reguleres enda strengere

Problemet Eva Brod snakket om på Tekset-konferansen i Trondheim handlet om tap av fosfor gjennom produksjon av laks. Brod har i sin doktorgradsarbeid sett på hvordan strømmene av fosfor går gjennom norsk landbruk, matprosessering, avfallsbehandling og fiskerinæring.

Konklusjonen er at der er svært mye fosfor som både importeres, brukes og ikke minst tapes.

Oppdrettsnæringen er en av de største slukene, en næring som har som mål å bli langt større.

- Fosfor er et kritisk næringsstoff i næringskjeden. I dag er fosforet man bruker gjødsel hentet fra gruver man først og fremt finner i Marokko og Kina. Disse er i ferd med å gå tom, og man begynner allerede å merke at kvaliteten går ned. For eksempel er forurensing av kadmium blitt et økende problem.

90 prosent av fosforet som utvinnes brukes i matproduksjon. Man har dermed blitt veldig avhengig av en begrenset ressurs.

Store forskjeller

I Brods analyse viste hun at det til Norge importeres 8400 t fosfor/år gjennom mineralgjødsel.

Måten dette brukes og omsettes på, ligner veldig mye på de materialstrømsanalyser man har gjort i andre land. Større forskjellen er fiskeri og havbruksnæringen.

- Norsk fiskerinæring bruker og taper like mye som landbruksnæringen. Gjennom fôrråstoffer som for eksempel soya, importeres det like mye fosfor som det gjøres via mineralgjødsel, sier hun.

Veldig mye av det importerte fosforet tapes med fiskeslammet.

- 9000 tonn fosfor tapes hvert år med fiskeslammet, som altså er tilsvarende det vi importerer med mineralgjødsel.

Myndigheter og næring har som kjent et mål om å produsere 5 millioner tonn oppdrettsfisk i 2050. Om man gjør som i dag og ikke samler opp slam i nevneverdig grad vil man da årlig tape hele 45 000 tonn fosfor.

- Da vil vi forskyve også den globale fosforbalansen, sier Brod.

Slamhåndtering

I tillegg til fosforet taper man også årlig 27 000 tonn nitrogen pluss mange andre næringsstoffer.

- Slam kan helt klart brukes som gjødsel, og det kan i mange tilfeller erstatte mineralgjødsel. Vi har testet og funnet ut at fosforeffekten er tilnærmet like god som husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

Hun mener derfor man må gjøre noe med slamhåndtering.

Ifølge Brod mangler det ennå noe teknologisk for å kunne fange opp slammet og produsere gjødselsprodukter over lengre avstander. Skal det bli fart i denne utviklingen, mener hun det kun er en vei å gå.

- Dette kan kun løses med en enda strengere politisk regulering. Man må pålegge næringen å ta opp og utnytte slammet, mener hun.