Smolten som vandrer ut fra Vossovassdraget har unormalt lav overlevelse. Rapporten peker på behov for mer effektive tiltak mot lakselus for å lykkes med reetableringsarbeidet. Bildet viser Vossosmolt på utvandring ved utløpet av Evangervatnet.
Smolten som vandrer ut fra Vossovassdraget har unormalt lav overlevelse. Rapporten peker på behov for mer effektive tiltak mot lakselus for å lykkes med reetableringsarbeidet. Bildet viser Vossosmolt på utvandring ved utløpet av Evangervatnet.

- Vossolaksen fortsatt i spill, behov for mer effektive tiltak mot lakselus

Vossolaksen går en usikker tid i møte, viser ny rapport fra villaks-eksperter i NORCE LFI.

Publisert Sist oppdatert

Flere trusler i bestandens levemiljø, og særlig et høyt lusetrykk i smoltens utvandringsrute, gjør at forskerne peker på et klart behov for koordinerte tiltak fra forvaltning og næringsaktører.

I hele tiåret 2010-2020 har det pågått en redningsaksjon for å sikre storlaksstammen i Vossovassdraget i Vestland fylke. Nå foreligger en ny, stor statusrapport om Vossolaksen som NORCE LFI har utført på oppdrag fra miljøforvaltningen.

En rekke potensielle trusler er vurdert i rapporten. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert til å være de mest alvorlige, fastslår villaksforskerne fra NORCE LFI. Den tiårige aksjonen er gjennomført som et samarbeid mellom en rekke aktører. Både forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (tidligere BKK), har bidratt til prosjektet. Forskningsleder Bjørn Barlaup i NORCE LFI er redaktør for rapporten.

Han sier at redningsaksjonen har klart å bygge opp gytebestanden ved hjelp av smoltslep, men understreker samtidig at gytebestandsmålet for naturlig produsert Vossolaks ikke er nådd.– Det er med andre ord betydelig usikkerhet knyttet til Vossolaksens framtid.

- En lav gytebestand kombinert med lav overlevelse for utvandrende smolt og en utvandringsrute med høyt lusetrykk er et dårlig utgangspunkt. Denne situasjonen viser at det er nødvendig med koordinerte tiltak fra forvaltning og næringsaktører, sier Barlaup.

Han mener rapporten gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak i tiden fremover.

Forsker Knut Wiik Vollset i NORCE LFI.
Forsker Knut Wiik Vollset i NORCE LFI.

Les hele rapporten fra NORCE LFI her

Selv om gytebestandsmålet ikke er nådd på naturlig måte, har redningsaksjonen klart å bygge opp en gytebestand ved hjelp av klekkerismolt fra Voss klekkeri, med opphav i Miljødirektoratets levende genbank for laks.

Forutsetningen for dette har imidlertid vært at klekkerismolten slepes ut gjennom fjordene i en tank eller merd før den slippes fri. Dette tiltaket har ført til at flere laksesmolt har overlevd fjordvandringen og sørget for at gytebestandsmålet er nådd i 8 av de 11 siste årene, men altså ikke uten kunstig drahjelp. Slep av klekkerismolt var et midlertidig tiltak. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020, vil bidraget fra klekkerismolt gradvis avta. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand, og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen.

- For smolt som må vandre ut av elven på naturlig vis venter en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (som følge av forsuring) og lakselus, sier forsker Knut Wiik Vollset i NORCE LFI.

I mer enn 20 år har antall laks som kommer tilbake fra ulike forsøksgrupper blitt fulgt i Vossoprosjektet. Her slipper forskningsleder Bjørn Barlaup en laks fri etter at den har vært innfanget i en kilenot og kontrollert for merke.
I mer enn 20 år har antall laks som kommer tilbake fra ulike forsøksgrupper blitt fulgt i Vossoprosjektet. Her slipper forskningsleder Bjørn Barlaup en laks fri etter at den har vært innfanget i en kilenot og kontrollert for merke.

- Dette gjør at laksen er dårlig rustet til å takle den lange vandringen den skal gjøre til havs, hvor forholdene det siste tiåret har gjort at det har vært krevende for laks å finne mat, fortsetter Vollset.

Han er medforfatter på rapporten, og en anerkjent forsker blant annet innen temaet effekter av lakselus på villfisk.

- Det har vært satt ut forsøksgrupper med merket smolt og blitt overvåket lakselus i utvandringsruten til laksen i over ti år. Resultatene gir klare signal på at sjøoverlevelsen for disse laksene er svært dårlig, og at lakselus er en av de viktigste årsakene til dette. For å lykkes med å reetablere en livskraftig laksebestand i Vosso er det derfor behov for mer effektive grep for å få ned mengden lakselus, sier Vollset.

Seniorforsker Sten Karlsson fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fulgt de genetiske endringene i bestanden.

- Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det derfor være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Ettersom gytebestanden er fåtallig er den også ekstra sårbar for innkrysning av rømt oppdrettslaks, så tiltak som kan redusere rømming og uttak av rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig, sier Karlsson.

Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30.000 smolt fra Vossovassdraget.

En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav dvs. rundt 1 prosent eller lavere.

I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, peker forskerne også på behovet for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet.

Rapport:

Redningsaksjonen for Vossolaksen 2010-2020 - status per 2021. NORCE LFI-rapport nr: 426, ISSN nr: ISSN-2535-6623.