Eirik Moe er partner og leder for havbruksvirksomheten i EY. Han ser store ting i krystallkulen. Foto: EY
Eirik Moe er partner og leder for havbruksvirksomheten i EY. Han ser store ting i krystallkulen. Foto: EY

Spår ny storhetstid: -Tradisjonelt havbruk i fjord har det største vekstpotensialet på kort sikt

EY spår i Havbruksanalysen «ny tid» og opp mot 30 prosent bærekraftig vekst for norsk havbruk.

Publisert

- Sammenligner vi 2020 med 2021, så kan vi si at havbrukssektoren har stått i et «hvileskjær», sier Eirik Moe, partner og leder for havbruksvirksomheten i EY, som står bak Havbruksanalysen 2021. Han peker på at sektoren har beveget seg sidelengs det siste året.

Trenden som ble observert i 2019, har fortsatt i 2020, med vekst i omsetning og reduksjon i margin. Samtidig rapporterer flere selskaper på tvers av segmenter negativ innvirkning fra COVID-19 på tallene for 2020, samtidig som dette i løpet av 2021 har rettet seg opp.

- Imidlertid, hvis vi ekskluderer produksjonssegmentet og undersegmentet handel, får vi en inntektsvekst på nesten 7 prosent, med kun en liten reduksjon på 0,4 prosent i EBITDA-marginen. Så nok en gang er oppdrettssegmentet den primære trenddriveren, sier Moe.

Det er 6. året på rad EY legger frem den omfattende havbruksanalysen som henter inn nøkkeldata fra mer enn 1247 selskaper i sjømatsektoren.

Utfordrende på land og til havs

Den ekspansive satsningen man så på landbasert og offshore oppdrett for to-tre år siden har vist seg å bli mer utfordrende og kreve mer tid enn det næringen og investorer, så for seg.

- På land ser vi at oppdrettssatsninger har vært utsatt for hendelser som brann og massedødelighet, og man har fortsatt ikke klart å komme opp i noe særlig volum, mens offshoresatsningene ikke har kommet seg offshore, som skissert fra aktørene. I stedet har de forflyttet seg nærmere land, og man har sett at selskaper har søkt om å få omgjort disse til ordinære matfiskkonsesjoner, sier Moe:

I 2020 økte planlagt landbasert produksjonsvolum til 2,3 millioner tonn fra 1 million året før. I 2021 økte det planlagte produksjonsvolumet til 2,9 millioner tonn – en betydelig mindre vekst enn det vi så året før.

Moe fortsetter:

- Det betyr på ingen måte at det er «spikeren i kista» for hverken landbasert eller offshore oppdrett, men en bekreftelse på at ting tar tid. Man må heller ikke glemme at den råvaren man har med å gjøre, fisken, er en levende organisme. Det er det ikke så lett å «fintune».

En «perfect storm» for norsk fjordbruk?

Tradisjonelt havbruk i norske fjorder produserte i 2021 1,4 millioner tonn fisk, og EYs Havbruksanalyse viser at det er størst vekstpotensial er i fjordene både på kort sikt og årene som kommer.

- Med effektivisering indikerer aktørene at det er mulig å få over 20 prosent mer ut av de eksisterende lisensene i norske fjorder, og øke produksjonen med vesentlige volum i størrelsesorden 300.000 tonn opp mot 1,7 millioner tonn pluss, sier Moe.

For at det skal skje må næringen først få ned dødeligheten og effektivisere drift i fjordene, herunder få ut produksjonspotensialet både i «aktive» konsesjoner, utviklingskonsesjoner og de som i dag er brakklagt, som følge av utfordringene.

- Ser man på tallene for 2021 er det ingen tegn til biologisk bedring. Dødeligheten er fortsatt for høy og kostnadene fortsetter å øke. Årsaken til at inntjeningen ble så god i fjor er at vi så et høyere prisnivå enn året i forveien. Vi kan oppsummere med at vi befinner oss midt i en «perfect storm» for fjordbruksnæringen, sier Moe.

- Vil se flere hybridmodeller

Han har likevel tro på at man står foran et «ny tid» innen tradisjonelt havbruk.

- Prisene påvirkes av at man i dag har en begrenset tilbudsside. Dette skyldes dødelighet og sykdom, som setter en stopper for vekst i eksisterende lisenser fordi områder må brakklegges og det ikke gis ut nye lisenser i fjordområdene som følge av «bærekraftutfordringene», sier Moe.

Han mener at dersom man tar i bruk dagens tilgjengelige teknologi vil det ikke bare gagne kostnadene, men også bidra til et mer bærekraftig havbruk. Med hybridmodeller kan man produsere i sjø uten utslipp.

- Dette innebærer lukkede anlegg med RAS-teknologi eller sirkulasjonssystem, ikke bare på land, men også i sjøanlegg i fjordene. Det vil ikke være like kraftkrevende og gi et like stort «fotavtrykk» som for eksempel landbaserte oppdrettsanlegg, sier Moe, og legger til:

- Teknologien finnes og er tilgjengelig, alle oppdrettsselskaper har piloter gående, likevel er det kanskje ikke før næringen gjennom reguleringer «tvinges» over i mer bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon, at det virkelig store skiftet vil skje.

Spår gullalder for leverandørindustrien

EYs havbruksanalyse har de siste årene vist at det har skjedd en kraftig vekst i leverandørindustrien til havbruk, og det forventes en betydelig utrulling av innovasjon i årene som kommer.

Dette skyldes både omleggingen til mer bærekraftige drift i tradisjonelt havbruk, i tillegg til vekst innenfor nye områder som land og offshore.

Leverandørindustrien hadde i 2020 rekordhøyt driftsresultat og passerte for første gang 4 milliarder kroner, og segmentet fortsetter å vokse.

- Etter flere år med prispress ser vi at dette segmentet i større grad klarer å beholde, samt forbedre, sine marginer. Med den kompetansen, innovasjonen og det teknologiske fortrinnet norsk leverandørindustri inn mot havbruk besitter, tror vi den kan ha mulighet til å ta en ledende posisjon også globalt. Ikke ulikt den vi har sett innenfor olje- og offshorenæringen, sier Moe.

Han peker på at det i år også en rekke havbrukskandidater med i EYs kåring av Entrepreneur of the year, hvor Fjord Maritime, en teknologibedrift innen elektrifisering og digitalisering av havbruksnæringen, vant kategorien «oppskalering» i den norske finalen.