Sturla Henriksen ved UN Global Compact og Elisabeth Ytteborg i Nofima snakket om påvirkningene klima har på lakseproduksjonen, og mener samarbeid mellom ulike forskningsgrupper må på plass for å få større dynamikk i forskningen om påvirkningene klimaet har på havmiljøet.Skjermdump: Havbruk2020.

Havbrukskonferansen er i gang - denne gang digitalt

Årets havbrukskonferanse skiller seg ut fra de foregående ved at den i år skjer digitalt. Økte temperaturer ble diskutert i første bolk av konferansen, og følgene det etterhvert får for laksen. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Havbrukskonferansen arrangeres annethvert år av Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og er en viktig møteplass for norsk havbruksnæring og en viktig arena for å formidle norsk havbruksforskning. Årets tema er Klima for havbruk, og som tidligere år er det flere sesjoner som arrangeres samtidig. 

Konferansen går vanligvis over tre dager, men er kuttet ned til to. Havbruk2020 skulle egentlig gå av stabelen i mars og hadde 500 påmeldte deltagere. Etterhvert som covid-19 trusselen stengte ned samfunnet og avgjørelsen om at konferansen måtte skje digital, har dobbelt så mange meldt seg på. Konferansen skal ha over 100 foredrag og blir tatt opp og vil være tilgjengelig i ca en uke. 

Havbruk2020 er nå i gang, for første gang sendes hele konferansen kun digitalt. Foto: Cermaq, Marine Harvest, Aqualine, Shutterstock, Sintef, Lars Olav Sparboe.

- Næringen må innføre tiltak

Sturla Henriksen UN Global Compact snakket blant annet om tareproduksjon, og påpekte at tare var et kinderegg som hadde mange flere kinderegg inni seg.

- Tare er et stort og viktig område som gir store utviklingsmuligheter for Norge, slik som det har gjort i Asia.   

Han påpekte også at oppdrettsproduksjonen må øke og skaleres opp, men det må gjøres flere grep for at dette skal bli mer bærekraftig og klimavennlig.  

Laksen og fremtidens klima

Elisabeth Ytteborgi Nofima jobber til vanlig med fiskehelse, og tok for seg hvordan varmere klima og økte temperaturer vil påvirke laksen. Klimaendringer pågår akkurat nå og truer bærekraftig vekst av fiskeri- og oppdrettsnæringen over hele verden. Ytteborg er en del av forskergruppen som nå forsker og jobber med prosjektet Climefish.

Målet med ClimeFish er å bidra til å sikre at økningen i sjømatproduksjonen kommer i områder og for arter der det er potensiale for bærekraftig og robust vekst under den forventede klimautviklingen vi har per idag. På denne måten vil ClimeFish bidra til flere arbeidsplasser samt en bærekraftig utvikling av kyst- og bygdesamfunn. Les mer om prosjektet her. 

- Temperatur er den klimakonsekvensen vi kjenner best til, og det er på tide vi tar disse utfordringene på alvor. Laksen kommer til å oppleve varmere temperaturer enn hva som er optimalt for fisken. 16 grader er for mye for laksen, og det fører til økt stress for fisken som jo påvirker kvaliteten.

Elisabeth Ytteborg i Nofima påpeker at økte temperaturer kan få store følger for laksen ettersom økte temperaturer øker stressnivået til fisken. Skjermdump: Havbruk2020

23 grader påpeker hun er den maksimale grensen for laks.

Hun peker også på at økte vintertemperaturer vil forlenge sesongene for parasittene, og i Sør-Norge kan temperaturene etter hvert bli for høye, og i Nord-Norge mener hun det vil bli et økt sykdomspress etter hvert som temperaturene øker.

- Reduserte oksygennivåer er en av følgene med økte temperaturer og fiskens oksygenbehov øker som kjent ved økt temperatur, noe som ikke er gunstig for fisken.

- Rognkjeksen trives heller ikke ved høyere temperaturer enn 16 grader, og torsken trives best ved temperaturer under 13 grader, påpeker hun.