Viktig forskning for utvikling av lukket oppdrett i sjø

Lukkede og delvis lukkede oppdrettssystemer har fått stor oppmerksomhet fordi de kan forebygge påslag og spredning av lakselus. Det pekes også på at slike anlegg kan samle opp fiskegjødsel, og dermed muliggjøre økt produksjon i områder med begrenset kapasitet til å håndtere organiske utslipp. 

For å realisere dette potensialet må oppdrettere og leverandører løse en rekke kunnskapsutfordringer. Mange av disse er felles for hele næringen, og åpen forskning kan derfor spille en viktig rolle i å redusere risiko, utviklingskostnader og tiden det tar å utvikle nye løsninger.

Krevende konstruksjoner

En flytende lukket oppdrettsmerd er en teknisk krevende konstruksjon som involverer svært store vannvolumer, tilsvarende 12-15 olympiske svømmebasseng. I motsetning til åpne merder der mye av kreftene fra bølger og strøm går rett gjennom anlegget, vil en lukket oppdrettsmerd ta opp disse belastningene på en helt annen måte. De påvirkes også mer av fiskebiomasse, interne vannbevegelser, tetthet, materialrespons og operasjonelle forhold. Dette stiller store krav til teknisk design og dimensjonering for å unngå skader og rømming. 

De fleste av anleggene som så langt har vært utprøvd har vært tilpasset relativt lav eksponering. Det er derfor en viktig utfordring å utvikle sikre og kostnadseffektive løsninger som kan brukes på en større andel norske oppdrettslokaliteter.

Fisken må ha gode forhold

Store vannvolumer krever også god kontroll med vanninntak, vannbehandling, sirkulasjon og utskifting for å sikre gode forhold for fisken. Forskningsprosjektet Bioclosed, som nå er avsluttet, har undersøkt hvordan tetthet og fiskestørrelse påvirker produksjonen i store lukkede merder i sjø. Resultatene gir ny innsikt i vannbevegelser, vannkvalitet, adferd, fiskehelse og -velferd gjennom hele produksjonen. 

Dette arbeidet vil bli videreført i det nystartede prosjektet FLOprod. Her vil man også forsøke å simulere strømmingsforhold og fiskevelferd i flere ulike konsepter. Et annet viktig delmål er å bidra med økt kunnskap og forståelse av respons med vann av ulik salinitet i fleksible lukkede merd med duk.

Biosikkerhet og smittesikring

Biosikkerhet er et annet område der ny teknologi og nye driftsmønstre reiser nye spørsmål. I dag finnes det ingen felles prinsipper for anleggsdesign eller vannbehandling i denne typen systemer. Kunnskapsgrunnlaget om mikroorganismer, betydning for sykdom og smitterisiko i FLO er fortsatt begrenset. FLObiosec er derfor nylig satt i gang for å kartlegge aktuelle løsninger for vanninntak og vannbehandling. Prosjektet skal også studere hvordan disse bidrar til å kontrollere risikoen for introduksjon og etablering av fiskesykdommer, sykdomsutbrudd og videre spredning.

Slamoppsamling ikke så enkelt som det høres ut

Oppdrett i åpne merder er regulert slik at organiske utslipp skal kunne omsettes naturlig, og overvåkes tett for å sikre at utslippene ikke skal kunne overskride lokalitetenes bæreevne. Lukkede løsninger med styrt vanninntak og utløp gir i teorien nye muligheter for både å kontrollere og samle opp deler av disse utslippene. 

I prosjektet FLOslam undersøkes det hvilke realistiske forventninger man kan ha til videre utvikling av løsninger for oppsamling av slam. Vi trenger blant annet mer kunnskap om hvordan sirkulasjon og oppholdstid påvirker transport og oppløsning av organiske partikler, hvor stor andel som faktisk kan fanges opp, og hvordan ulike typer partikkelutslipp virker inn på spredning, nedbrytning og lokalitetenes bæreevne. 

Før man som næring bruker store ressurser på oppsamling av slam gjenstår også viktige spørsmål knyttet til videre behandling, bruksområder på land, samt miljøregnskap for dette. Noen av disse spørsmålene blir belyst i prosjektene OppSlam, og SecureFeed og LCA Fiskeslam.

Deling av kunnskap gir raskere utvikling

Selv med et godt forskningsgrunnlag vil noen spørsmål bare kunne besvares gjennom fullskala pilotproduksjon. I FLOpilot samarbeider NMBU og flere andre forskningsmiljøer med Mowi (tidligere Nova Sea) for å dokumentere hvordan miljøparametere i en nyutsatt, lukket merd på 30 000 m3 påvirker biologisk prestasjon, velferd, kjønnsmodning og smitterisiko. 

Resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige som driftsmodeller, terskelverdier og operatørprosedyrer som næringen kan ta i bruk. FHF har også en ny utlysning ute for tilsvarende samarbeid mellom næringsaktører og forskningsmiljøer, med søknadsfrist 29. mai 2026.

Store investeringer krever forutsigbare rammevilkår

FHF får klare tilbakemeldinger fra næringen om at mange av kunnskapsbehovene er knyttet til behovet for avklaring og mer forutsigbare rammevilkår fra myndighetene. Krav til brakklegging og praksis for flytting av fisk er eksempler på spørsmål som har stor betydning for produksjonsplanlegging, og må være avklart for at bedriftene skal kunne ta langsiktige investeringsbeslutninger. Videre utvikling av FLO forutsetter derfor også at myndighetene raskest mulig omsetter ny kunnskap i tydelige og forutsigbare rammevilkår.