Fotokreditt: NMBU
Fotokreditt: NMBU

Oppstart av fem nye prosjekter innen fiskehelse

Det er grunn til å tro at fisken i mange sammenhenger ikke er robust nok til å takle alle utfordringene den går igjennom. Grunnen til bekymringen bunner i sykdomsutbrudd og i verste fall økt dødelighet i etterkant av håndtering. Hva kan gjøres for å sikre en mer robust fisk?, spør FHF som melder om oppstart av fem nye prosjekter. 

Publisert

For å sikre en lønnsom og bærekraftig oppdrettsnæring også i fremtiden er det viktig at fisken er frisk og har det bra. I dag blir fisken utsatt for mye håndtering, samtidig som produksjonen effektiviseres. Hvilken betydning har dette for fiskens helse, spør FHF i en sak på deres side. 

Hjertehelse

Det er velkjent at hjertet til oppdrettsfisken kan ha en annen form enn hjertet til vill laks. Prosjektet HELSMOLT har vist at smolt produsert under mindre intensive betingelser har bedre fiskehelse. Nå ønsker FHF å få studert dette videre, og FHF har initiert et nytt prosjekt som skal studere betydningen av god versus dårlig hjerte- og sirkulasjonshelse i hele livsløpet til oppdrettlaksen.

DeviHeart ledes av Oslo Universitetssykehus (OuS). Forskerne vil også forsøke å finne kritisk utviklingsfase for sunn hjerte- og karhelse og implikasjoner av ulike produksjonsprotokoller for hjertets utvikling.

- Vi har tro på at dersom vi finner en produksjonsprotokoll som ivaretar normal utvikling av hjertet så vil også fisken ha mindre risiko for sykdommer som CMS og sår, og være mer robust til å takle stressende situasjoner, sier prosjektleder Michael Frisk

Biosikker drift

For å sikre frisk fisk er det også av stor betydning at driften foregår på en slik måte at sykdomsfremkallende organismer ikke spres mellom fisk, anlegg, båter osv. Da må forholdene i både settefiskanlegg og under transport av smolt skje på en måte som sikrer dette, for eksempel ved å forbedre vaske- og desinfeksjonsrutiner. Per i dag er ikke dette tilfredsstillende kvalitetssikret, noe FHF nå har tatt initiativ til å få økt kunnskap om.

Prosjektet «Smittekontroll» er under oppstart i disse dager, og har som målsetting å øke biosikkerheten i laksenæringen ved hjelp av forutsigbar og effektiv vann- og biofilmbehandling i resirkuleringsanlegg (RAS) og smolttransport. Prosjektet ledes av Sintef Ocean.

Betydning av støy

Ulike former for menneskeskapt støy er noe laksen utsettes for gjennom hele livssyklusen, men lite er kjent om hvordan dette påvirker fiskens helse og velferd. Støy kommer fra pumper som går, båter som kjører, fôringsanlegg og mange andre kilder.

I prosjektet Salmon Soundscape skal forskerne undersøke betydningen av støy for lakens helse. Dette prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet.

Automatisk overvåkning av fiskevelferd

I det nyoppstartede BIORELEVANS er målsettingen å fremskaffe nødvendig biologisk kunnskapsgrunnlag for implementering av automatiserte helse- og velferdsregistreringer. Tett oppfølging og overvåking av velferd er en viktig del av driften i dagens oppdrettsnæring.

I dette prosjektet, som ledes av NMBU, ønsker man å verifisere den biologiske relevansen av etablerte velferdsindikatorer som egner seg for automatisk registrering. Målet er å forbedre kunnskapsgrunnlaget slik at digitale velferdsregistreringer kan tas i bruk som verktøy for å styre produksjonsbiologiske parametere og utfall.

Pigmentering

Det er en utbredt oppfatning at fargen i filet til norsk oppdrettslaks har blitt dårligere i løpet av de siste 10 årene. Omfang og utbredelse av dårlig pigmentering både geografisk og i tid er imidlertid lite dokumentert.

I prosjektet Kunnskapskartlegging pigmentering er målsettingen å sammenstille erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel for å bidra til å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan gi bedre innfarging. Dette prosjektet ledes av Nofima, og har potensiale til å øke kvaliteten på norsk laks.

- Disse fem FHF finansierte prosjektene har ulikt fokus, men vil hver for seg og sammen kunne være med på å øke bærekraften for norsk laksenæring, gjennom bedre helse og dyrevelferd, lønnsomhet og kvalitet, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef i FHF.

- Dette er kunnskap næringen etterspør, og prioriteres derfor høyt nå, legger han til.