Dødfisk som følge av CMS. Foto: Trygve Poppe.
Dødfisk som følge av CMS. Foto: Trygve Poppe.

Svinnet øker - tap i milliardklassen

Etter noen år med vesentlig lavere svinn, har dødelighetstallene steget igjen de siste årene. I fjor var det en ny økning. I Fiskehelserapporten påpekes det at sammenlignet med forholdene slik de er på Færøyene, ble det i fjor tapt inntekter nær 10 milliarder kroner i Norge.

Publisert

Fiskehelserapporten melder om at svinnet i sjøvannsfasen øker. Målt som forholdet mellom antall fisk som dør og hvor mange som settes ut i løpet av et år, endte man i fjor på cirka 19 %.

Svinnet målt som antall døde delt på antall utsatte, steg i 2016. Datakilde: Fiskehelserapporten 2016. (Klikk på bildet for større).
Svinnet målt som antall døde delt på antall utsatte, steg i 2016. Datakilde: Fiskehelserapporten 2016. (Klikk på bildet for større).

- Det er høye tall for svinn samlet sett for hele oppdrettsnæringen. Etter å ha ligget på over 20 prosent i sjøfasen i en årrekke, fikk vi en mer positiv utvikling i 2012 og 2013 med et årlig svinn på ca. 13 – 14 prosent for laks (målt i forhold til antall fisk satt ut samme år). De to neste årene var det en tendens til økende svinntall igjen. I 2016 er svinnet nær 20 prosent igjen for laks, og enda høyere for regnbueørret. For 2016 lå svinntallet på regnbueørret på 24 %, skriver Fiskehelserapporten.

Les også: Ikke-medikamentelle metoder gir betydelig dødelighet, mener fiskehelsepersonell

Milliarder i tap

Det slås fast at dødelighet er en utfordring for næringen og at det er et stort tap uansett om en vektlegger fiskevelferd, økonomi eller bærekraft.

- Et grovt anslag ut fra en kilopris for laks på 60 kroner tilsier at en halvering til 10 prosent kan gi ca. 8 - 9 milliarder i økte inntekter. Ti prosent svinn er høyere enn hva vi ser på Færøyene. Vi vet også at enkelte norske aktører har svinn helt ned i et par prosent, understrekes det.

Forfatterne av rapporten påpeker at selv om det vil være noen kostnader med å føre denne fisken til markedet, er det vanskelig å si noe sikkert om uten flere data om svinnet.

- Uansett vil disse kostnadene være vesentlig lavere enn ved en tilsvarende stor produksjonsøkning, hevdes det.

Velferdsindikator

Svinn defineres som fisk som går tapt i produksjonen fra utsett til slakting. Svinn omfatter dødelighet som skyldes sykdom, håndtering, og tap grunnet predasjon, rømming, utkast på slakteri (skrapfisk) og uregistrerte tap.

- Smittsomme sykdommer er en av de viktigste biologiske og økonomiske tapsfaktorene. Svinn i fiskeoppdrett er en indikator for fiskevelferd, og et indirekte mål for fiskehelse. Dødelighet som følge av behandling og annen håndtering er å betrakte som et alvorlig velferdsproblem.

Det antas at dødelighet i forbindelse med behandlinger med nye, mekaniske og fysiske metoder (som oppvarmet vann) mot lakselus har bidratt til økning i svinn siste år.

- Badebehandling med legemidler mot lus og gjelleamøber kan også ha forårsaket økt dødelighet. Det må være et klart mål å redusere svinntallene til langt under dagens nivå, konkluderes det.