- Få i dette landet forstår hva lakseoppdrett er

Fagsjef for havbruk i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Kjell Maroni, forteller at foruten om lakselus, er manglende kunnskap om oppdrett en stor utfordring, også i 2017.

- Både i år og tidligere år har det vært en utfordring for næringen at så få i dette landet egentlig forstår hva lakseoppdrett er. For mange tror at laksen i anleggene er fulle av lus, dør som fluer, at det er svære hauger med slam under anleggene, osv. Når slike bilder tegnes av næringen, og enkelte ganger ukritisk blir tatt med som kunnskapsgrunnlag for politikere som skal legge fremtidens rammebetingelser, kan det lett bli feil. Samtidig bør kanskje næringen være ydmyk på at det er mye som kan bli mye bedre også, sier han.

Han påpeker at dersom hver enkelt person rundt i næringen, forvaltningen, forskningen, journalister m.fl. blir flinkere til å ta lærdom av de som får det til, forholder seg til og utnytter suksesshistoriene, tror han næringen vil ha stor nytte av det.

- I dag er det for mye fokus på det negative, noen har hørt at noe ikke fungerer, og da vil man ikke prøve selv. Mens de som har fått det samme til å fungere ofte er for lite flinke til å fortelle om det.

Lus, lus, lus

Han skulle gjerne sett bort fra lus som problemstilling i 2017.

- Men lakselus har jo vært svært dominerende som utfordring, ikke direkte, men på grunn av hva kontroll med lakselus fører til. Da tenker jeg på overlevelse og velferd for rensefisken, velferd for laks som må håndteres til dels kraftig for å få vekk veldig få lus, og lus som kostnadsdriver, forteller han.

Maroni forteller at FHF  i januar og februar 2017, samlet en gruppe med lakseluseksperter fra næringen som vurderte «hva nå». Maroni sier de samstemt pekte på at forebyggende tiltak mot lakselus måtte prioriteres høyt.

- Hvis lusa ikke finner eller slår seg ned på laksen elimineres behov for kontrolltiltak, og lus på oppdrettslaks vil ikke spre luselarver. Dette ledet frem til en stor utlysning med fokus på forebyggende tiltak mot lakselus, og etablering av en rekke prosjekter som vil bidra med ny kunnskap om dette, forteller han.

Bedre telling og automatisk registrering av lakselus, test av lusefeller, test av lusefôr, test av vaksine mot lakselus, dokumentasjon og videreutvikling av bruk av skjerming og skjørt mot lakselus er noen av eksemplene på FHF-prosjekter.

- Tidlig ute med lusetiltak

Når det gjelder plagen med lakselus sier han at den alltid vil være der, men det må være mulig å ha så god kontroll at den verken blir problem for oppdrettslaks eller vill laksefisk.

- Hvis alle er tidlig ute med tiltak, unngår at enkeltmerder eller lokaliteter får for høye lusetall, og både forebyggende tiltak og medikamentfrie kontrolltiltak videreutvikles slik at også fiskevelferd ved håndtering sikres, tror jeg det er mulig å ligge med kontinuerlig svært lave nivåer av lus i alle anlegg.

- Det vil sikkert være behov for medikamentell behandling enkelte ganger, men da må det være godt gjennomtenkt som del av en totalstrategi, der både hensynet til miljø og risiko for resistensutvikling er grundig vurdert.

- Må sikre god velferd

Han har derimot ikke tro på at det blir store endringer i næringen i 2018, men sier at utfordringen med å holde kostnadene nede vil bli enda viktigere. Da særlig hvis lakseprisen ikke blir like høy som den har vært de siste årene.

- En annen utfordring som ligger der er å bli langt flinkere med å sikre god velferd, overlevelse og etterbruk av rensefisk. En sunn og frisk rensefisk vil spise lus. Vi vet faktisk ikke helt hvorfor de spiser lus, men her er det mye å gå på enda. Derfor har også FHF høy prioritet på å øke kunnskap om rensefiskenes ernæringsbehov, miljøkrav og helse, opplyser fagsjefen.

- Hva tror du trafikklysene vil bedre/komplisere for havbruksnæringen i 2018?

- Umiddelbart ser det jo ut til at de som har kommet i røde eller gule områder tar tak og setter alt inn på å skifte til grønt så fort som mulig. Det har allerede bidratt til viktige samarbeidstiltak. Men det skal bli spennende å se om det er enighet om kunnskapsgrunnlaget bak trafikklysene hvis det oppstår tilfeller der det registreres lite lus på villaks og sjøørret i røde områder, og mye lus på vill laksefisk i grønne områder eller områder uten lakseoppdrett.

- Kan bidra til økt teknologieksport

Den viktigste enkelthendelsen i bransjen i år sier han er vanskelig å velge ettersom det har skjedd mye. Han lander likevel på utviklingstillatelsene.

- Ikke fordi jeg nødvendigvis tror at dette er slik produksjon av laks kommer til å bli i fremtiden, men fordi denne ordningen har stimulert til utrolig mange spennende og innovative konsept.

- Mye av det som er tenkt, blir utviklet og kanskje til og med utprøvd i utviklingstillatelser vil sikkert også kunne benyttes i mer konvensjonelle anlegg, og kanskje også bidra til økt teknologieksport. Kreativiteten som ble initiert kan bidra til mange teknologiskift.

- Forebygge 

Han sier at det ikke er enkelt å plukke ut de viktigste hendelsene for FHF i 2017, ettersom det er mye som skjer.

- Jeg tror jeg vil peke på FHFs strategiske satsing rettet mot økt forebygging av lakselus. Næringen har de siste årene dreid fra en avhengighet av medikamentell kontroll av lakselus til stor grad av bruk av ikke-medikamentelle metoder i 2016 og enda mer i 2017.

De viktigste forskningsområdene FHF jobber med for tiden, mener han er fiskehelse, lakselus, kvalitet, fiskevelferd. Disse ordene mener han er viktige stikkord, da med ordet forebygge koplet på.

- Jeg vil også trekke frem et økt fokus på kunnskap som både kan bidra til å sikre god sameksistens mellom sjømatnæringene. Sikker kunnskap om hvordan havbruk kan ha uheldige effekter på villfisk, hvordan slike effekter kan unngås, og om havbruk kan bidra til økte muligheter for høsting av havet på andre måter, er spennende forskningsområder.

Ambisjonene til FHF i 2018 er forskningsbasert kunnskap, som skal omsettes til praktisk handling og nytte rundt i hele sjømatnæringen så fort og effektivt som mulig.

Maroni påpeker at FHF ikke tildeler penger, på selvstendig grunnlag tar initiativ til næringsrettet forskning.

- Det var hele forutsetningen da FHF ble etablert, fordi de eksisterende virkemidlene i liten grad dekket sjømatnæringens behov for generisk forskning. FHF har omfattende dialog med næringen, FoU-miljø og mange andre om prioritering av forskningsutfordringer, og iverksetter prosjekter enten direkte, eller gjennom konkurranseutsetting. Slik sett påvirker FHF hva det forskes på, noe som også var forutsetningen da FHF ble etablert.

- Men alle som har prosjekter finansiert av FHF må også forholde seg til FHF sine Standardvilkår, der det blant annet står at «Det er tilsagnsmottagers ansvar å sikre at arbeidet holder nødvendig vitenskapelig uavhengighet og legitimitet». Det er ikke noe motsetningsforhold mellom dette og at det er næringsrettet forskning.

- I den grad FHF bør gjøre noe annerledes er det nok å være enda tydeligere på hva som er FHFs formål, og hvordan FHF arbeider, legger han til.