- Risikorapporten om oppdrett bidrar til mer presise forvaltningsmessige grep, som igjen vil kunne gi et stadig bedre grunnlag for politiske avveininger, sier Liv Holmefjord. Foto: Therese Soltveit
- Risikorapporten om oppdrett bidrar til mer presise forvaltningsmessige grep, som igjen vil kunne gi et stadig bedre grunnlag for politiske avveininger, sier Liv Holmefjord. Foto: Therese Soltveit

Ny og bedre risikovurdering av oppdrett

Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett for 2016 ble offentliggjort 26. april. Årets rapport er den sjette i rekken, og har siden starten blitt stadig bedre både hva omfang og kvalitet angår, melder Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

Publisert

- For både Fiskeridirektoratet og havbruksnæringa har utviklingen av en omfattende og god risikovurdering gitt et viktig verktøy for å kunne gjøre de rette grepene i forvaltningen av både havbruk og miljø. Fiskeridirektoratet benytter risikovurderingen i den daglige forvaltningen og den bidrar til at vi blir enda bedre forvaltere, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord, i en pressemelding.

Havforskningsinstituttet har denne gangen delt rapporten i to deler, der første del dreier seg om tema med overvåkingsdata. Fiskeridirektoratet er en sentral kilde til slike data, gjennom overvåkingsprogrammet for rømt fisk, MOM og biomasserapporteringen som inkluderer dødelighet.

Les også: Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett: Både positive og negative resultat

Les også: Sterk grunn til bekymring, mener Norske Lakseelever

Forutsigbar vekst krever god risikoforståelse

Det er en uttrykt ambisjon å ha en forutsigbar vekst i årene som kommer, men at denne veksten skal skje innen miljømessig bærekraftige rammer.

Spesielt er det problemer knyttet til lus som utgjør hinderet for vekst i havbruksnæringen. Men også rømming er fremdeles en stor utfordring for havbruksnæringen. På disse områdene gir den årlige risikorapporten en stadig bedre beskrivelse av næringens miljømessige fotavtrykk.

- Som forvaltere er vi i Fiskeridirektoratet helt avhengige av å ha et best mulig faktagrunnlag. Risikorapporten om oppdrett bidrar til mer presise forvaltningsmessige grep, som igjen vil kunne gi et stadig bedre grunnlag for politiske avveininger, sier Liv Holmefjord.

Forekomsten av rømt laks i elvene synker

Rapporten gir også direktoratet stadig mer detaljert kunnskap om rømt laks og risikoen som ulike rømmingsepisoder representerer.

Resultatene fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for laks rømt fra oppdrett inngår også i risikovurderingen for 2015. Det er en nedadgående trend i forekomsten av rømt fisk i elvene. Fiskeridirektoratet har invitert til et eget dialogmøte fredag 29 april for å følge opp dette.

- Etterhvert som både fagkunnskapen og risikoforståelsen blir mer detaljert, også geografisk, er det naturlig å utvikle risikovurderinger for de kommende produksjonsområdene. Det er i første rekke viktig å få dette på plass for å redusere påvirkning av lakselus fra oppdrett på naturlige bestander av laksefisk, sier Holmefjord.