Fiskeridirektoratet: Fortsatt foruroligende høyt legemiddelbruk

Folkehelseinstituttets oversikt viser at salget av de badebaserte legemidlene azametifos, cypermetrin og deltametrin forsetter å gå ned, det samme gjør forbruket av hydrogenperoksid. Salget av de tre fôrbaserte legemidlene emamektin, diflubenzuron og teflubenzuron gikk innbyrdes både opp og ned, men totalt sett var det en svak økning.

• Les også: Halvert lusemiddelforbruk

- Vi venter på en strammere regulering

Fiskeridirektoratet foreslo i januar i fjor å stramme inn reguleringen av bruken av legemidler. Noen av forslagene har vært på høring og vi håper de trer i kraft så raskt som mulig.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier i en pressemelding fra Fiskeridirektoratet at  hun fortsatt er bekymret for miljøkonsekvensene av den omfattende legemiddelbruken.

- Vi har vært bekymret i flere år nå, og oversikten fra Folkehelseinstituttet bekrefter at vi trenger tydeligere krav til bruken av legemidler for å forebygge de uønskede effektene på miljøet. Den fortsatt høye bruken av hydrogenperoksid og den økende bruken av flubenzuroner viser at det haster å få på plass de foreslåtte reguleringene, sier Holmefjord.

Nye metoder kan gi nye miljøutfordringer

Næringen har lagt om strategien for å bekjempe luseplager og tester ut og finner nye metoder for å fjerne lusa, men dette kan samtidig gi nye miljøutfordringer.

Ett eksempel på en ikke-medikamentell metode for å fjerne parasitter, er å bruke rensefisk. Dette fører med seg utfordringer blant annet knyttet til høsting, flytting og fiskevelferd for disse artene.

Et annet er at økt behandling av fisken innebærer flere arbeidsoperasjoner, som igjen øker faren for at fisk rømmer.

- Den vanskelige situasjonen med for mye lakselus skaper kreativitet, og mange tar i bruk alternative metoder. Det kan være bra, men vi trenger tett dialog med næringen for at samfunnet samlet sett har mest mulig kunnskap om de nye, alternative metodene og potensielle negative effekter de kan ha på miljøet, avslutter Holmefjord.