Ocean Farming AS fikk åtte utviklingstillatelser i 2016, og SalMar de første som søkte om utviklingstillatelser. Foto: Salmar

De første utviklingstillatelsene er konvertert

Fiskeridirektoratet har nå behandlet den første søknaden om konvertering av utviklingstillatelser.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ocean Farming AS var det første selskapet som søkte om utviklingstillatelser og er nå også først ute med å få konvertert utviklingstillatelsene til alminnelige, kommersielle matfisktillatelser. 

Det skriver Fiskeridirektoratet på sin hjemmeside.

Det skjer etter at Kyst.no i mai skrev om at SalMar har søkt om å om å konvertere utviklingstillatelsene for Ocean Farm 1.

Det vil si at selskapet nå står fritt til å enten drive tillatelsene videre i Havmerden/Ocean Farm 1, eller til å benytte tillatelsene i alminnelig produksjon. Før tillatelsene kan tas i bruk som kommersielle tillatelser må imidlertid innehaver søke Fiskeridirektoratet om innplassering i ett eller flere produksjonsområder. Når Fiskeridirektoratet har foretatt innplassering kan selskapet søke om klarering hos den eller de aktuelle fylkeskommunene.

Fyldig og veldokumentert

Ocean Farming AS fikk åtte utviklingstillatelser 26. februar 2016. Ocean Farm 1 er kort oppsummert et halvt nedsenkbart stålanlegg for eksponerte lokaliteter og Ocean Farming AS har hatt to utsett på lokaliteten Håbranden i Frøya kommune i Trøndelag. Les mer om prosjektet her.

Fiskeridirektoratet påpeker i sitt vedtak at Ocean Farming har levert fyldig og god dokumentasjon som viser at målkriteriene og dermed vilkårene for konvertering er oppfylt. Erfaringene som er høstet fra prosjektet er beskrevet og innrapportert til Fiskeridirektoratet, senest i form av en sluttrapport og en egen rapport om utviklingen av prosjektet første halvår 2020. Rapportene er offentlig tilgjengelig. På den måten kommer kunnskapen fra prosjektet hele havbruksnæringen til gode, som forutsatt i forskriftsbestemmelsene som regulerer ordningen.

Les også: Dette er konklusjonen etter to utsett i gigantmerden

Kan bli flere enheter

Gustav Witzøe, konsernsjef i SalMar ASA skriver i en børsmelding at han er stolt av at selskapet på denne måten har fullført et prosjekt som de mener er banebrytende i arbeidet med å utvikle en stadig mer bærekraftig havbruksnæring. Han påpeker at bak prosjektet står et unikt tverrfaglig partnerskap mellom norske og utenlandske aktører med ledende ekspertise innen havbruk, offshore og relevant forskning.

Gustav Witzøe, konsernsjef i SalMar ASA er stolt over hva de har fått til med Ocean Farm 1. Foto: Therese Soltveit

- Ved realiseringen av dette prosjektet har SalMar bidratt til å oppfylle myndighetenes mål med utviklingstillatelsene om å løse viktige miljø- og arealutfordringer som næringen står overfor. SalMar har til nå brukt ca. 1 milliard kroner på å designe og utvikle Ocean Farm 1, hvor over 50 prosent av dette har vært leveranser av tjenester og utstyr fra norske kompetansebedrifter.

Witzøe mener Havmerd-prosjektet ikke hadde latt seg realisere uten ordningen med utviklingstillatelser som regjeringen innførte i 2015, og som har hatt bred politisk oppslutning på Stortinget. Norske myndigheter har på denne måten sammen med næringen utløst teknologiske gjennombrudd som vil forsterke Norges posisjon som ledende i utstyrsteknologi som kan bidra til bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

- Konverteringen påvirker ikke driften av Ocean Farm 1, som nå er i avsluttende del av andre produksjonssyklus. De positive erfaringene fra driften i de to første utsett vil legge grunnlaget for at Ocean Farm 1 også fremover vil inngå som en viktig produksjonsenhet i SalMars samlede oppdrettsvirksomhet. SalMar har allerede satt i gang et prosjekt for nærmere vurdering av de økonomiske og tekniske forutsetningene for å bygge flere enheter av liknende design som Ocean Farm 1 i mer eksponerte områder innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Våre erfaringer fra Ocean Farm 1 underbygger SalMars sterke tro på havbasert oppdrett, uttaler Witzøe. 

Utviklingstillatelsene var en midlertidig ordning med særtillatelser som kunne tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er  å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.