Fiskeslam som ressurs
Seniorforsker Sintef Ocean
Teksten under er et sammendrag fra Andreas Hagemann sitt innlegg på Komite for geomedisin i Det Norske Videnskaps-Akademi sitt symposium kalt «Fiskeri og havbruk på naturens premisser».
Det er et økende og akutt behov for nye, bærekraftige kilder til protein og lipider i fiskefôr. Slike råvarer må kunne produseres uten å konkurrere direkte med verdikjeder for menneskelig ernæring. Samtidig genererer akvakulturnæringen betydelige mengder avfallsprodukter i form av fiskeslam, bestående av fôrspill og avføring. Dette representerer både en utfordring og en uutnyttet ressurs.
Å la fiskeslam inngå i en sirkulær bioøkonomi, der slammet brukes som fôr til lavtrofiske organismer som marine børstemark og insekter, kan bidra til en mer bærekraftig fôrkjede. Samtidig kan ikke økt ressursutnyttelse skje på bekostning av fôr- eller næringsmiddeltrygghet. I dag er bruk av fiskeslam som fôrinnsats ikke tillatt i EU, nettopp på grunn av usikkerhet knyttet til biologiske og kjemiske risikofaktorer.
Formålet med SecureFeed-prosjektet var å undersøke biosikkerheten ved bruk av slam fra lakseoppdrett til produksjon av trygge fôrråvarer. Dette ble gjort gjennom både en kritisk litteraturgjennomgang og kontrollerte eksponeringsforsøk, der svart soldatfluelarver (Hermetia illucens) og flerbørstemark (Hediste diversicolor) ble brukt som modellorganismer.
Prosjektet undersøkte skjebnen til utvalgte virus, bakterier, prioner og kjemiske stoffer i fiskeslam, samt potensialet for videreføring av disse gjennom matkjeden. I fôringsforsøk ble modellorganismene eksponert for slam tilsatt ulike konsentrasjoner av to virus og to bakteriearter. I tillegg ble de eksponert for prioner fra hjernehomogenat av skrapesyke-positive sauer, både med og uten innblanding av fiskeslam.
Over en 15-dagers dyrkingsperiode viste forsøkene at både børstemark og soldatfluelarver vokste godt og akkumulerte næringsstoffer fra slammet. Dette inkluderte protein, fett, omega-3-fettsyren eikosapentaensyre (EPA), samt essensielle mineraler som jern, mangan, sink og selen.
Ingen av de inokulerte virusene eller bakteriene kunne påvises i organismene etter 14 dagers eksponering. Dette indikerer lav risiko for overføring av slike patogener – og tilsvarende mikroorganismer – fra fiskeslam til prosessert biomasse fra insekter eller børstemark.
Når det gjelder kjemiske risikofaktorer, viste forsøkene at børstemark ikke akkumulerte tungmetaller i nivåer som overskrider EUs grenseverdier for fôrråvarer. Soldatfluelarver akkumulerte derimot enkelte uønskede stoffer, blant annet kadmium, kvikksølv og dioksiner, noe som peker på behovet for arts- og prosesspesifikke vurderinger.
Både børstemark og soldatfluelarver hadde påvisbare nivåer av prioner etter eksponering, men kun ved bruk av den ultrasensitive metoden PMCA. Dette indikerer at organismene kan fungere som mekaniske vektorer. Samtidig mangler både insekter og børstemark genet som koder for naturlige prionproteiner, og kan derfor ikke oppformere eller oppkonsentrere prioner. Mengden prioner i organismene vil alltid være lavere enn i selve fôrsubstratet. I tillegg er det lite sannsynlig at fiskeslam fra lakseoppdrett i praksis vil inneholde prioner.
Samlet sett viser SecureFeed-prosjektet at bruk av fiskeslam i sirkulær fôrproduksjon kan være mulig uten økt risiko for videreføring av biologiske farer, forutsatt riktig valg av arter og kontroll med kjemiske stoffer. Resultatene gir et viktig kunnskapsgrunnlag for videre vurderinger av regelverk, biosikkerhet og bærekraftig ressursutnyttelse i havbruket.
