Forsker Snorre Gulla finner nært slektskap mellom bakterier i laks og sjøpattedyr. Foto: Veterinærinstituttet
Forsker Snorre Gulla finner nært slektskap mellom bakterier i laks og sjøpattedyr. Foto: Veterinærinstituttet

Finner nære slektninger til laksebakterie i sjøpattedyr

De eneste kjente nære slektningene til Pasteurella-bakteriene som gir sykdom hos oppdrettet laks og rognkjeks, finner man igjen i sjøpattedyr. –Vi vet enda ikke om dette har noen forbindelse til sykdomssituasjonen hos oppdrettslaks, men det bør undersøkes nærmere, mener forsker Snorre Gulla ved Veterinærinstituttet.

Publisert

Den sykdomsfremkallende bakterien Pasteurella har blitt mer utbredt i norsk oppdrett de siste årene. Det treårige prosjektet «Pasteurellose hos norsk laks» ledes av Veterinærinstituttet og er finansiert av FHF.

Prosjektet skal på bred front skaffe mer kunnskap om bakterien og muligheter for bekjempelse av den, skriver Veterinærinstituttet på sin nettside. 

Genomsekvensering og pasteurellose-epidemier i norsk laks

Ved sammenligning av arvestoffet (genomene) til 88 Pasteurella-isolater fra laks og rognkjeks i Norge og Skottland ble det tidlig klart at disse fordeler seg på to forskjellige arter, én tidligere beskrevet (Pasteurella skyensis) og én ikke offisielt navngitt (arbeidsnavn ‘Pasteurella atlantica’). Videre fordeler isolatene seg på ulike varianter innad i de to artene, der hver variant kan knyttes til en spesifikk tid, sted og/eller fiskeart.

Fire begrensede ‘epidemier’, hver forårsaket av en egen variant av P. atlantica, har inntruffet i norsk laksenæring (1991-92, 1999-00, 2012 og 2018-d.d.). I motsetning til de tre første, som alle fremsto som avgrenset til enkeltfjorder og forsvant like brått som de kom, har den siste epidemien pågått siden 2018 og spredt seg langs vestlandskysten.

Ikke funnet i villfisk

Den genetiske avstanden mellom disse fire P. atlantica-variantene tyder på at hver enkelt av dem må ha eksistert i sjøen siden lenge før oppdrettsnæringens start. Tilsvarende gjelder også for de ulike variantene av P. skyensis som har forårsaket pasteurellose i Skottland. Reservoarer i sjøen er imidlertid ikke klarlagt, og disse bakteriene er aldri blitt funnet i villfisk.

Slektninger i nise, hval og delfin

Søk mot store genetiske databaser viser at de eneste nære slektningene til P. atlantica og P. skyensis som er dokumentert til nå er funnet fra nise, knølhval og delfin, som alle er aktive fiskejegere.

- Selv om det er kjent at nye infeksiøse sykdommer ofte oppstår som følge av et ‘hopp’ fra én vertsart til en annen, er denne mulige forbindelsen mellom varmblodige pattedyr og kaldblodig fisk likevel oppsiktsvekkende, sier Gulla.

Alle de undersøkte isolatene fra norsk laks kan imidlertid vokse på temperaturer over 30 grader, noen opp til 37 grader, og tidligere sykdomsutbrudd med streptokokker hos oppdrettslaks i Chile har blitt antatt å komme av smitteoverføring fra sel i området. Det er også en kjent sak at oppdrettsanlegg i Skottland har vært utsatt for selangrep, og dette er også rapportert forut for pasteurellose-utbrudd der. Det er ikke rapporter om tilsvarende i Norge enda.

Ønsker prøver

- Det er ingen grunn for å tro at sjøpattedyr nå medvirker til videre spredning av den pågående pasteurellose-epidemien blant norsk oppdrettslaks. Slik smitteoverføring kan imidlertid tenkes å ha introdusert smitten overfor oppdrettslaks innledningsvis, selv om det er for altfor tidlig å trekke noen konklusjoner på dette enda, sier Gulla.

Veterinærinstituttet er interessert i å få inn prøver fra sjøpattedyr for å få mer kunnskap om de kan utgjøre reservoarer for disse bakteriene.

Deler av dette arbeidet vil bli presentert under Frisk fisk-konferansen i Bergen 30. – 31. mai.