Noen lokaliteter har med jevne mellomrom utfordringer med lavt oksygennivå. Ingrid Ellingsen er en av forskerene som prøver å finne årsakene til dette.
Noen lokaliteter har med jevne mellomrom utfordringer med lavt oksygennivå. Ingrid Ellingsen er en av forskerene som prøver å finne årsakene til dette.

Skal finne grunnlaget for oksygenfattige oppdrettsmerder

Det ubehaget du kjenner i et rom med innestengt luft, skyldes oksygenmangel. Oppdrettsfisk kan oppleve det samme i en merd med oksygenfattig vann. Forskere jobber for å få bedre oversikt over problemet.

Publisert

- Noen lokaliteter har med jevne mellomrom utfordringer med lavt oksygennivå, og vi prøver å finne årsakene til dette, sier forsker Ingerid Ellingsen i en pressemelding.

Sjøvann består av mye forskjellig, akkurat som lufta vi pattedyr puster i. Og i likhet med pattedyr, er fisken avhengig av nok oksygen i elementet de lever i. Nok oksygen i en oppdrettsmerd er livsviktig. 

Fullskala havlaboratorium 

Hvis sjøvann blir stående lenge i merda i stedet for å skiftes ut med friskt og oksygenrikt vann, blir det ubehagelig for fisken. Oppdrettsfiskens eget forbruk av oksygen er ikke det eneste som spiller inn. 

- Oksygenkonsentrasjonen i et område avhenger av mange faktorer, eksempelvis fotosyntese fra planter, som produserer oksygen, eller nedbryting av biomasse, som forbruker oksygen. Respirasjon fra andre fisker spiller inn, det samme gjør sjøtemperaturen, strøm, bølger, tidevann, tilførsel av ferskvann gjennom elver og utveksling mellom hav og atmosfære - altså tilførsel av oksygen i vannoverflaten, forklarer Ellingsen. Det er med andre ord et sammensatt bilde forskerne skal få oversikt over. 

SINTEF har såkalte forskningskonsesjoner på Trøndelagskysten, noe som gjør at forskerne kan gjøre forsøk under virkelighetstro forhold i det de omtaler som fullskala havlaboratorium. I en håndfull merder foregår det ordinær produksjon av oppdrettsfisk side om side med målinger og forsøk som på sikt skal gjøre det mulig å utvikle ny teknologi for å løse oppdrettsnæringas ulike utfordringer. I prosjektene ROXY og Oxygen Buholmen ser Ellingsen og andre forskere fra SINTEF Ocean på fiskens tilgang på oksygen ved disse anleggene. 

Oksygenprofiler 

For ha et solid datagrunnlag å jobbe ut fra, gjør forskerne målinger på ulike punkter i og utenfor forsøksmerdene. Slik får de informasjon om variasjoner av oksygen på ulike steder og ulike dybder. Deretter kan de gå videre til å lete etter årsaker. Hva er de sammenfallende omstendighetene de gangene oksygennivået blir svært lavt? Hvilke variabler er i spill? Naturens gitte forutsetninger, som topografien på havbunnen, er én ting som kan påvirke vanngjennomstrømminga. En annen er hver enkelt merds plassering i et anlegg, der flere ringer ligger nokså tett sammen.

- Hvis vannet som strømmer gjennom en merd nettopp har vært gjennom andre merder i anlegget, kan det være lite oksygen igjen. Det samme gjelder hvis oksygenfattigvann som nettopp er dratt ut av merda, kommer tilbake inn igjen, sier Ellingsen.

Kunnskap om hvorvidt omgivelsene og forholdene på en lokasjon sannsynliggjør at dette vil skje, vil være nyttig når nye lokasjoner skal etableres. 

Økende behov 

Dersom man ved hjelp av modeller og målinger kan forutse hvordan oksygennivåene vil bli på et nytt område på før et anlegg blir etablert, vil det spare næringa for feilinvesteringer og fisken for unødvendig lidelse. SINTEF jobber tverrfaglig med oseanografiske undersøkelser, modeller, hydrodynamiske og vannkjemiske målinger. Ved å sammenholde oksygenprofiler med kartlegging av bunnforholdene og målinger av turbulens, vind, bølger, strøm, temperatur og tidevann, er det mulig å utvikle kunnskap og modeller som kan overføres til andre lokasjoner, eller områder, som vurderes for bruk.

Når oppdrettsnæringa går mot større anlegg med mer fisk i hver merd, blir pålitelige beregninger av oksygentilgangen viktigere enn noen gang, påpeker Hans Tobias Slette. Han går detaljert til verks inne i de enkelte merdene i sin forskning. 

Når oppdrettsnæringa går mot større anlegg med mer fisk i hver merd, blir pålitelige beregninger av oksygentilgangen viktigere enn noen gang, påpeker Hans Tobias Slette.
Når oppdrettsnæringa går mot større anlegg med mer fisk i hver merd, blir pålitelige beregninger av oksygentilgangen viktigere enn noen gang, påpeker Hans Tobias Slette.

Vil tilby næringa verktøy og beslutningsgrunnlag 

- Vi måler oksygennivået på ulike punkter, og bruker matematiske modeller for å finne informasjon også om områdene som ligger mellom sensorene. Mens vi utvikler dette verktøyet, kontrollmåler vi for å se hvor godt vi treffer med estimatene våre, men målet er å finne ut hvor mange sensorer vi kan kutte ved å ha gode nok modeller for treffsikre estimat på variasjonene innad i en merd, sier han, vel vitende om at utstrakt bruk av sensorer er kostnadsdrivende for næringa.

- Det kan være betydelige forskjeller på oksygennivået i en merd, og detaljert kunnskap om dette gjør det mulig å sette inn mer målrettede og treffsikre tiltak når det trengs, påpeker Slette, og setter samtidig dette i sammenheng med Ellingsens arbeid i merdenes omgivelser. 

- Hvis det er lave oksygennivå i vannet i hele området, hjelper det lite å ha pumper for å skifte ut vannet i merden. Kunnskap om hvor skoen trykker er viktig for å velge rett lindring. Vi håper å tilby næringa verktøy som gjør at de kan finne ut hva som er årsaken når de opplever fall i oksygennivå.