Prisvinnerne representerer cellemodell-teamet i BIO-Direct: Biomarkers and Bioassays for Veterinary Research and Diagnostics. Prisvinnerne er f.v Hilde Sindre som har utviklet rognkjeks-gjellecellelinje, Anita Solhaug som er teamleder for cellemodell og leder for prosjektet GILLMODEL, og Mona Gjessing som har utviklet lakse-gjellecellelinjer. Foto: Mari M. Press, Veterinærinstituttet
Prisvinnerne representerer cellemodell-teamet i BIO-Direct: Biomarkers and Bioassays for Veterinary Research and Diagnostics. Prisvinnerne er f.v Hilde Sindre som har utviklet rognkjeks-gjellecellelinje, Anita Solhaug som er teamleder for cellemodell og leder for prosjektet GILLMODEL, og Mona Gjessing som har utviklet lakse-gjellecellelinjer. Foto: Mari M. Press, Veterinærinstituttet

Forskere vant pris for modell som kan erstatte forsøk på fisk

Det å redusere antall dyr til forsøk er viktig for arbeidet med bedre dyrevelferd. Forskere ved Veterinærinstituttet har utviklet en metode der cellemodeller kan erstatte fisk i forsøk. For det arbeidet har de vunnet en dyrevelferdspris hos Norecopa, 3R-prisen.

Publisert

- Det er veldig gøy å få prisen og vise fram arbeidet vårt, som vil være et viktig steg på veien for bruk av færre dyreforsøk, sier forsker Anita Solhaug i en sak på Veterinærinstituttets sider.

Sammen med to andre forskere som deltar i Veterinærinstituttets interne satsning BIO-Direct, mottar hun i dag Norecopas 3R-pris for økt dyrevelferd. Norecopa arbeider for å bedre forsøksdyrenes vilkår ved å fremme «de 3 R’ene» for erstatning av dyreforsøk med alternative metoder (Replacement); reduksjon av antallet dyr som benyttes i dyreforsøk (Reduction);  raffinering av dyreforsøk for å redusere dyrenes lidelse samt å øke dyrenes velferd og øke forsøkenes nytteverdi (Refinement).

3R-prisen skal bidra til å øke kunnskap om og anvendelse av nettopp 3R-arbeidet.

Prisvinnerne representerer cellemodell-teamet i BIO-Direct: Biomarkers and Bioassays for Veterinary Research and Diagnostics. Prisvinnerne er Anita Solhaug som er teamleder for cellemodell og leder for prosjektet GILLMODEL, Hilde Sindre som har utviklet rognkjeks-gjellecellelinje og Mona Gjessing som har utviklet lakse-gjellecellelinjer.

- Målet er at disse cellelinjene kan brukes til testing, i stedet for å utføre forsøk på selve fisken, noe som medfører redusert bruk av laks og rognkjeks som forsøksdyr, sier Solhaug.

- Nå er vi på vei mot en modell som kan brukes til å teste for toksiner og sykdomsfremkallende bakterier og virus (patogener), legger hun til.

I dag brukes det enorme mengder fisk som forsøksdyr. Ifølge Forsøksdyrkomiteen.no ble det i 2020 brukt 2 213 101 fisk i godkjente dyreforsøk.  Av disse utgjorde laks 1 701 347 individer. Det er derfor stort behov for alternativer, som disse gjellecellene, som har liknende egenskaper som fiskens gjelleoverflate.

Arbeidet som er gjort av årets prisvinnere gjør det mulig å erstatte levende forsøksdyr med framdyrkede cellelinjer.

- Jeg håper prisen vil øke oppmerksomheten om arbeidet med å utvikle andre metoder enn å bruke levende dyr når man vil utføre forskning, sier Adrian Smith. Professor Smith er sekretær for Norecopa, som er Norges nasjonale konsensus-plattform for 3R-arbeidet som nevnt over.

- Inntil vi klarer oss helt uten dyreforsøk, er det en fordel å forske på systemer som ikke føler noe, slik som disse gjellecellelinjen.

- Når du skal lage cellelinjer, begynner du med en liten bit vev og lar det stå i et vekstmedium med antibiotika. Med litt flaks vil det gro ut celler fra denne vevsbiten som deler seg videre, forklarer Solhaug. –En slik cellelinje kan overleve i flere år. Vi fryser ned celler underveis for å kunne komme tilbake til tidligere versjoner og unngå at de endrer seg for mye over tid. Cellelinjen kan deretter fungere som en biosensor for miljøfaktorer, giftstoffer og enkelte patogener og virus, sier hun.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid før man vet nøyaktig hva cellekulturene er følsomme nok til å gi svar på. Forskergruppen ønsker å gjøre cellelinjene tilgjengelig for andre, slik at også andre forskningsinstitusjoner og universiteter kan videreføre arbeidet.

Hvorfor gjeller?

Epitelcellene på gjellene er spesielt utsatt for skader og infeksjon, siden de er i kontinuerlig kontakt med vannet fisken lever i. Skade på gjellene kan bli en inngangsport for sykdom som tar livet av fisken. God gjellehelse er derfor viktig for god fiskehelse. En modell av epitelceller vil kanskje kunne øke forståelsen f.eks. av hva gjellene tåler.

Epitelceller i gjellene fungerer også som en barriere, og kan forhindre at toksiske stoffer og patogener passerer fra vannet og inn i fisken. Jo mer en vet om disse mekanismene, desto mer dyrevennlig kan fiskeoppdrettet bli.

Langsiktig arbeid

En av de første cellelinjene fra gjelle ble dannet fra ørret allerede i 1994. De tre nominerte forskerne har i flere år samarbeidet om å utvikle og karakterisere nye cellelinjer fra gjeller i laks og rognkjeks. Mona Gjessing har tidligere utviklet to cellelinjer fra laksegjeller, og Hilde Sindre utviklet en cellelinje fra rognkjeks-gjelle. Anita Solhaug har drevet karakteriseringen av cellelinjene videre som leder for cellemodell-teamet i Bio-Direct, og det forskningsrådsfinansierte prosjektet GILLMODEL, som alle de tre nominerte også deltar i.

Nå skal de jobbe videre med å etablere enda mer avanserte systemer i Veterinærinstituttets nye lokaler med nytt og moderne utstyr.

Dyrevelferd

Norecopas mandat er å fremme bruken av 3R i forskningen, og prisvinnerne bidrar til å vise vei til dette målet. 

- Det avlives tusenvis av dyr hvert år for å utføre målinger og forskningsprosjekter. Vi trenger metoder for å måle velferd og helse også hos de dyrene som ikke kan uttrykke seg, i hovedsak fisken. Da er det best for alle involverte parter, også oppdrettsnæringen, at det måles på en ikke-invasiv måte. Det er en vinn-vinn-situasjon, fastslår professor Smith.