En viktig utfordring for havbrukssektoren fremover er tilgang på bærekraftige fôringredienser. Illustrasjonsfoto.
En viktig utfordring for havbrukssektoren fremover er tilgang på bærekraftige fôringredienser. Illustrasjonsfoto.

Samarbeidsprosjekt skal prøve å gjøre raudåte til fôringrediens

SINTEF innvilget samarbeidsprosjekt for å øke potensialet for storskala produksjon av bærekraftige fôringredienser fra raudåte.

Publisert

Det er store utfordringer når det kommer til å møte det økende behovet for mat, fôr og energi globalt sett. Fiskeri og havbrukssektoren er sett på som viktige for å fremskaffe mat til en økende befolkning, og Norge har en ambisjon om en betydelig vekst i oppdrettsproduksjonen av laks – til opp mot fem millioner tonn laks i 2050. Men en slik økning i oppdrett av laks vil også føre til at behovet for fiskefôr øker betydelig. Det er beregnet at man vil trenge ca. to millioner tonn protein og to millioner tonn olje for å nå det målet i 2050. Dette krever at 75 % av proteinet må fremstilles fra andre råvarer eller prosesser enn de vi har i dag.

Bedre utnyttelse av havet kan være en del av løsningen.

En viktig utfordring for havbrukssektoren fremover er tilgang på bærekraftige fôringredienser som oppfyller næringsbehovet for laksen, og som kan produseres kostnadseffektivt i store volum. I dag produseres kun 2% av maten vår i havet, men havet rommer flere arter som i dag ikke blir høstet, eller som kun utnyttes i liten grad. Høsting av arter lavt i næringskjeden er sett på én av løsningene for en mer bærekraftig matproduksjon. Én slik art som finnes i store volum er raudåta. Det er kun i de siste årene at det er åpnet for kommersielt raudåtefiske i Norge, og dermed gjort det mulig å høste og fremskaffe ingredienser i vesentlige volum av denne arten – som har en estimert biomasse på 33 millioner tonn bare i det norske havrommet.

Raudåte – et lite dyr med enormt potensiale

Men hva er dette dyret egentlig? Raudåte, eller Calanus finmarchicus, er en verdifull organisme. I tillegg til å være en sentral del av dietten til fisk, og å ha en viktig rolle i klodens karbonbudsjett, produseres det i dag høyverdig omega-3 produkter til humant konsum fra raudåte. Likevel er volumet av raudåte som høstes fremdeles svært lite. I 2019 ble kun 352 tonn høstet, av totalkvoten som var på 254 000 tonn. Raudåte er en kilde både til protein og omega-3 fettsyrer, men det er behov for å utvikle teknologi både for mer effektiv høsting og prosessering for å utnytte denne ressursen i større grad.

11,9 millioner til prosjektet for å øke potensialet av raudåte

For å sette fokus på det store potensialet som ligger i raudåte, tok forskere ved SINTEF Ocean initiativ til et prosjekt for å studere ressursen videre, og dette prosjektet ble nylig innvilget av Forskningsrådet og tildelt 11,9 millioner kroner. Prosjektet heter CalaFeed, og er et samarbeid mellom fire forskningsinstitutter og industripartnerne Calanus AS, Skretting og GerGewi.

Hovedmålet for CalaFeed er å fastslå og øke potensialet for å utnytte raudåte, en naturlig ressurs som har potensialet til å tilfredsstille de krav til fiskefôr som stilles fra industrien, forbrukerne og samfunnet. Spesielt vil man se på prosesser for full utnyttelse av det høstede råstoffet, og effekten av proteinfraksjon vil bli testet ut i fiskeforsøk.

- Raudåte er kun i liten grad utnyttet i Norge, men vi ser store muligheter for å bruke dette råstoffet til fiskefôr. Parallelt med arbeidet som foregår på høsteteknologi i andre forskningsaktiviteter, vil dette prosjektet være viktig for å få til full utnyttelse av raudåte, sier prosjektleder Inger Beate Standal. Vi gleder oss til å samarbeide med forskere og industripartnerne våre for å løse viktige utfordringer knyttet til utnyttelse av råstoffet, undersøke om calanusproteiner kan gi positive effekter i fiskefor, og ikke minst studere miljøavtrykket sammenlignet med andre fôrvarer, sier hun.

Bærekraftig forråvarer – og samfunnsperspektiver

Fiskefôr er den enkeltfaktoren som bidrar mest til karbon-miljøavtrykket til norsk laks. Miljø- og klimaaspektet ved de nye fôringredienser fra raudåte vil derfor være en sentral del av prosjektet.

- Vår tids globale utfordringer krever ny kunnskap, nye måter å forvalte felles naturressurser på og en helhetlig tilnærming til hvordan vi skal sikre verdens befolkning tilgang til proteiner. Dette prosjektet er et tidsriktig og relevant bidrag for å kartlegge egenskapene ved nye, marine proteinkilder som kan inngå i nasjonal og internasjonal sjømatproduksjon, sier Ole Petter Pedersen, fagsjef hos Calanus AS.

I CalaFeed vil man sammenligne miljøfotavtrykket til raudåte som en ny fôrråvare med fôringredienser som benyttes i dag, som for eksempel ansjos og soya. I tillegg vil man vurdere både sosiale og økonomiske bærekraftsaspekter ved de nye ingrediensene, og komme med forslag for videre effektivisering og implementering.

Kort om Prosjektet:

Prosjektet ledes av forskere fra SINTEF Ocean, og konsortiet består av forskere fra Nofima, NTNU, og CSIC i Spania, så vel som industriaktørene Calanus AS, Skretting og GerGewi. Sammen skal disse jobbe for å øke potensialet av raudåte som en bærekraftig fôrressurs til norsk oppdrettslaks. Samarbeidsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet.