Gigantes styreleder og daglig leder Kjell Lorentsen. Foto: Gigante Offshore

- Alle oppdrettere burde hatt ansvar for én lakseelv hver

Gigante Havbruk har opplevd et økonomisk rekordår i 2017. Konsernleder Kjell Lorentsen sitter igjen med tanker om både produksjonen, teknologiutvikling og villaks i året som har gått, og året som kommer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Lorentsen forteller til kyst.no at i 2017 har lakseproduksjonen gått helt etter planen.

- Vi har hatt det beste økonomiske resultatet noen sinne, og det kommer vi til å merke.

Han legger til at siden produksjonen gikk som planlagt i 2017, har året stort sett også vært uten utfordringer.

- Lus er jo en stor utfordring produksjonsmessig, men det gjelder jo alle sammen, hele næringen, påpeker Lorentsen.

Uendret lusesituasjon i 2018

Han tror derimot ikke at 2018 kommer til å bli hverken annerledes eller bedre, med tanke på lusesituasjonen som har vært.

- Jeg tror vi kommer til å oppleve en tilnærmet samme situasjon som i fjor. Løsningen på luseproblemet vil i såfall kunnekomme til å bli en kombinasjon av mange løsninger.

Konsernlederen påpeker at det det viktigste er å verne mot påslag, og at det her er flere løsninger som testes ut. Her nevner han blant annet luseskjørt, lukkede merder og landbasert oppdrett.

- Næringen sliter med å finne gode løsninger. Behandling uten kjemikaler, som ved mekanisk eller termisk, har vist seg å ha gode resultater, men også dette er en tøff behandling for fisken.

Til året som kommer, trekker Lorentsen frem tre ting han håper næringen kan bli bedre til.

- Det først er at jeg håper vi får en forutsigbarhet i pris i forhold til markedet. Jeg håper også næringen klarer å fokusere på et målrettet markedssamarbeid og fortsette å pleie forholdet med våre kunder.

Han legger til at det også må jobbes videre for å finne gode løsninger mot lus.

En talsmann for lokalitetsbasert trafikklys

Et av 2017s store hendelser var inndelingen av kystens 13 soner, og at trafikklyssystemet ble slått på i oktober. Lorentsen forteller at han selv tror systemet vil komplisere næringen, heller enn å bedre den.

- Ja, jeg tror det blir mer komplisert. Jeg er således en talsmann for å innføre systemet, men på lokalitetsnivå, sier han. 

En annen ting å trekke frem fra året som har gått var lakseprisen. Lorentsen er derimot ikke så optimistisk for 2018.

- Lakseprisen i 2017 har vært fantastisk. Jeg tror nok at den blir lavere neste år, og jeg frykter den kan bli betydelig lavere og.

Teknologien i sjø er den samme, bare mye større

Gigante Havbruk har som mange andre aktører i næringen lagt inn en søknad på utviklingstillatelser til Fiskeridirektoratet for konseptet Gigante Offshoremerd.

Les om konseptet her: 30 års utvikling resulterte i eksponert merdkonsept

Lorentsen har tidligere uttalt til kyst.no at selsapet har jobbet for mer eksponert havbruk i mange år, og at søknaden er resultatet. Når det gjelder den teknologiske utviklingen i næringen, trekker han frem flere.

- På sjøsiden vil jeg si at alt bare har blitt mye større. Prinsippene er det samme som fra tremerdene i 1970, men skalaene er noe helt annet.

- På slaktesiden har vi helt klart sett en automatisering av prosessene.

Han legger til at når det gjelder settefisk har næringen sett en stor teknologisk utvikling de siste fem årene, med tanke på teknologier tilknyttet RAS-anlegg osv.

Og når det først snakkes om teknologi, tror konsernsjefen at Norge allerede innehar den teknologien som trengs for å oppnå vekstmålene om 5 millioner tonn i 2050. Spørsmålet er bare om dette blir bærekraftig nok for å kunne ivareta forskrifter og fremtidige krav i næringen.

- Hvis det hadde kommet et politisk vedtak som sa at vi skulle produsere fem millioner tonn i 2050, så hadde vi klart det med den teknologien vi har i dag, mener han.

Les også: Se hva som peker seg ut som fremtidens havbruksteknologi

Lorentsen er også sterkt engasjert i bevaring av norske villakselver, og deltar blant annet på Dialogkonferanser i Salten, hvor flere parter møtes årlig for å kartlegge og konkretisere tiltak som må gjøres for å ivareta og øke bestanden av vill laks og ørret i blant annet Beiarvassdragene.

- Selv mener jeg at hver oppdretter burde hatt ansvaret for én villakselv, hvor de passer på at alt er som det skal være. Jeg tror det kan gjøres mye mer for elvene i Norge, sier han avslutningsvis.