Tror de største selskapene vil splittes opp
Investeringsdirektør Robert Næss spår at sjømatgigantene blir splittet opp i mindre deler dersom regjeringen får gjennom forslaget sitt slik det foreligger.
Regjeringen foreslår å innføre en grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Provenyet fra en grunnrenteskatt på havbruk fra 2023 med den foreslåtte utformingen anslås til 3,65 mrd. kroner påløpt med et bunnfradrag på 5 000 tonn og 3,8 mrd. kroner påløpt med et bunnfradrag på 4 000 tonn.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier til NRK at han tror selskapene vil gjøre alt de kan for å slippe unna skatten som rammer de største aktørene.
- Den praktiske konsekvensen vil bli at man splitter opp selskapene. Det er ingen grunn til å betale 62 prosent skatt hvis du kan slippe unna med 22 prosent skatt. Det er jo noe folk hater, sier Næss til NRK.
Han spår at selskap som Mowi vil selge unna deler av virksomheten.
- Så får du i stedet en haug med mindre selskaper, sier han.
Gis bare ett bunnfradrag på konsernnivå
Dersom man går gjennom høringsforslaget til regjeringen, kan man se at dette er noe som har blitt tenkt på i forslaget.
Punktene under er hentet fra «Høringsnotat - Grunnrenteskatt på havbruk»
- En grunnrenteskatt på matfiskproduksjon vil gi selskapene insentiver til å overføre mest mulig av inntekten fra matfiskproduksjonen til nærstående selskap som yter tjenester som kun skattlegges med ordinær selskapsskatt. Det kan da avtales lave priser på fisken ved slike interne salg eller høye priser på de tjenestene disse selskapene yter. Det antas at dette forholdet også kan gi havbruksaktører insentiver til å tilpasse organiseringen av konsernet for å muliggjøre flytting av overskudd, med det formål å redusere den grunnrenteskattepliktige inntekten. Slike tilpasninger kan Side 24 motvirkes ved bruk av bestemmelsen om skjønnsfastsettelse ved interessefellesskap i skatteloven § 13-1 dersom fisken selges til nærstående selskap og inntekten er redusert som følge av interessefellesskapet.
- Selskapene vil ha insentiv til å redusere den grunnrenteskattepliktige virksomheten ved å prise disse aktivitetene høyt. Mange havbruksaktører er organisert som helintegrerte konsern, og det vil være behov for at skattemyndighetene kontrollerer at internprisene er inngått på armlengdes vilkår.
- Ved fastsettelse av grunnrenteinntekten til faktisk salgspris bør i utgangspunktet kostnader mellom merdkanten og salgstidspunktet også komme til fradrag. Dette kan blant annet være kostnader til frakt med brønnbåt, slakting og annen bearbeidelse av fisk, nedfrysning og transport. Mange av havbruksaktørene som produserer ørret og regnbueørret, har også stor produksjon av laks. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom kostnadene knyttet til de ulike fiskeartene. Det kan videre være insentiver til å øke kostnadene for ørret og regnbueørret, og dermed redusere den grunnrenteskattepliktige inntekten.
- På grunn av den omfattende egenproduksjonen av settefisk er det grunn til å tro at en grunnrenteskatt på matfiskproduksjonen vil skape insentiver til å øke settefiskkostnadene og på den måten redusere den grunnrenteskattepliktige inntekten. Dette kan gjøre det aktuelt å vurdere alternativer til en løsning med faktiske kostnader, eksempelvis normpris eller sjablongfradrag.
- Et bunnfradrag kan gi insentiver til å etablere flere selskaper for å oppnå flere bunnfradrag. For å motvirke tilpasninger gjennom oppsplitting i flere selskaper gis det bare ett bunnfradrag på konsernnivå. Det vil likevel fortsatt være insentiv til oppdeling av selskaper gjennom salg eller fisjon i ulike uavhengige enheter for å redusere den samlede grunnrenteskatten. Det må derfor også etableres regler på eiernivå, for eksempel slik at selskaper eid av samme person og dens nærstående, bare får ett bunnfradrag, se forslag til § 19-7, jf. § 19-3.
