Har utredet regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt
- Med store verdier i spill, er det avgjørende å ha et faktagrunnlag å legge til grunn i den videre diskusjonen, skriver aktørene som har stått for utredningen.
Fauske Næringsforum er med i nettverket Næringsarena Nord, og sammen med en rekke andre regionale næringsforeninger og næringsallianser, samt flere regionale sparebanker har de fått utredet regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt på havbruk. Rapporten er utformet av Junior Consulting (JrC) og NHHS Consulting (NC) Finnmark. Rapporten tar for seg skattens utforming, dens påvirkning på kapitaltilgangen til bedriftene og ringvirkningene dette har på kyst-Norge.
Rapporten er basert på uavhengige analyser utarbeidet av JrC og NC, samt data fra spørreundersøkelser og relevant innsikt fra andre rapporter.
Rapporten har følgende hovedfunn:
- Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert
- MTB reflekterer ikke faktisk produksjon, i tillegg er reell oppnådd salgspris er lavere enn normpris basert på NASDAQ. Som en følge av dette vil grunnrenteskatten med dagens forslag slå inn ved rundt 1830 MTB, langt under regjeringens forespeilede nivå ved 4000-5000 MTB. Dette gjør at ca. 63% av alle havbruksbedrifter vil betale grunnrenteskatt, ikke ca. 30% som indikert i regjeringens høringsnotat.
- Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser
- Kontraktsmarkedet på laks har falt til et nær null-nivå. Oppdrettere må nå løpende betale grunnrenteskatt på normpris, uavhengig av kontraktsprisen. Dersom lakseprisen øker kan det innebære at en oppdretter sitter igjen med en skatteregning som øker, mens avtalt pris ovenfor kunde ligger fast. Sikkerheten kontraktene utgjør faller bort og usikkerheten øker.
- Normpris øker effektiv beskatning og risiko
- Skatteforslaget tar ikke høyde for forskjeller mellom normpris og faktisk pris. Tar man utgangspunkt i den historiske forskjellen mellom prisene på NASDAQ og faktisk salgspris vil det totale skattetrykket for mellomstore selskap ende på rundt 70%.
- Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er stanset eller satt på pause
- Frafallet av prosjekter har store ringvirkninger hos leverandører og tredjeparter. Konkret vil en stans eller utsetting bety at færre miljø- og biologi-prosjekter iverksettes, mindre forskning og utvikling og lavere verdiskapning langs kysten. Stans eller utsettelse av investeringer og industriprosjekter gjør også at Norge utsettes for økt konkurranserisiko dersom usikkerheten drar ut i tid
- Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten og en redusert kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt
- Havbruksnæringen står for store deler av verdiskapningskapitalen langs kysten. Havbruksselskapenes fremtidige kontantstrømmer etter skatt halveres, dette medfører betydelige investeringskutt i hele den industrielle og finansielle verdikjeden. Dette vil i særlig grad ramme bedriftene i distriktene og regionene utenfor Oslo. Videre betyr det redusert støtte til lokale samfunnsprosjekter og risikokapital til lokale vekstbedrifter.
- Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt. Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill
- Tapte inntekter fra konsesjonssalg, tapte børsverdier for SPN og lavere proveny fra formuesskatt gjør at Norge taper betydelige summer på kort sikt. Det neste året tyder mye på at dette blir et nullsumspill, i verste fall netto negativt. På lang sikt er det også uklart om provenyet fra skatten i tilstrekkelig grad veier opp for tapte inntekter som følge av negative ringvirkninger.
- Tilliten til norske investeringer er svekket
- Økt politisk risiko gjør norskeinvesteringer mindre attraktive. Investorer innen og utenfor grensene signaliserer en forflytning av kapitalen til andre markeder og en generell investeringsnedgang med økte risikopåslag ved investeringer i Norge.
For Nord-Norge trekker de også frem:
- Flere store investeringer er stanset i regionen
- Nordnorsk investeringsfond er lagt på is. 800 millioner skulle gå til å skape og styrke investeringer i Nord-Norge
- Kommunene i regionen tapte stort på årets lakseauksjon. 85% av usolgt kapasitet befinner seg i regionen.
Les rapporten i sin helhet her; Lakseskattens utfordringer
