Marine Harvest Færøyene bygger nå ut sitt settefisk-anlegg og vil produsere storsmolt opp i hele 700 gram for å redusere tid i sjø. Foto: Marine Harvest Færøyene.

Reduserer produksjonstiden et halvt år med 700 grams smolt

Marine Harvest Faroes jobber med å bygge ut smoltkapasiteten, og vil med storsmolt kunne redusere produksjonstiden i sjø med seks måneder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Marine Harvest Færøyene produserer omtrent tre millioner smolt per år, og dette er en av storsatsingene deres i forhold til å redusere lakselus. Med utbyggingen av settefiskeanlegget økes produksjonen fra 10.000 til 12.000 tonn pr år.

- Vi bygger ut vårt settefiskanlegg og det vil stå ferdig i juli i år, og vi vil umiddelbart starte produksjonen. Vi produserer smolt som er cirka 150 grams, men etter sommeren vil vi øke vekten til 700 gram. Dette vil redusere tiden i sjø med seks måneder og vil redusere luseproblemet vesentlig, forteller daglig leder Hans Jákup Mikkelsen til kyst.no.

Produksjonstiden i sjø ligger nå på rundt to år.

- Man starter slakt etter fisken har vært 15 måneder i sjø og så slakter man i noen måneder. Deretter blir anlegget lagt brakk. Dette tilsier at fra du setter fisk ut i sjø til du igjen setter fisk i sjø er tiden 24 måneder . Med 700 gams smolt så kan du slakte etter ni måneder og det vil si at tiden fra du setter fisk i sjø til du igjen setter ut fisk er redusert til 18 måneder, som tilsier en reduksjon på et halvt år, forklarer han.

Følger strengere lusegrense

Hans Jákup Mikkelsen, daglig leder i Marine Harvest Færøyene sier de sakl redusere tiden laksen er i sjøen med seks måneder, ved å bygge ut smoltkapasiteten deres. Foto: privat.

Mikkelsen sier at selskapet har en lusestrategi som på maximum 0,2 hunnlus per laks.

- Grensen på Færøyene er 1,5 hunnlus, men Marine Harvest har en strategi som er vesentlig lavere som vi følger.

Mindre badebehandlinger

Oppdrettsselskapet bruker rognkjeks, lusekjørt og en såkalt dobbel Hydrolicer, for å holde lusetallet så lavt som mulig.

- Vi har en innblanding av rognkjeks på over 10 prosent i alle merder. Utover det har vi luseskjørt på alle merdene for at holde lusepåslag fra andre vekke. Det har gått bra med bruk av denne strategien og vi har ikke badebehandlet på 13 måneder, fastslår han.

Mikkelsen sier at deres strategi er å redusere, og etterhvert slutte med alle badebehandlinger mot lus (H2O2).

- Vi har ikke utført en badebehandling siden i februar i fjor og har ikke brukt H2O2 siden i 2015. Nå får vi se om vår strategi vil lykkes slik at vi ikke skal bruke badebehandlinger igjen.

Han opplyser videre at deres lusetall er meget lave akkurat nå.

- Den ene lokaliteten vår hvor vi normalt sliter med lus, er biomassen lav. Først når vi kommer ut på sommeren får vi se om rognkjeksene og skjørtene gjør jobben sin. Hvis ikke så vil vi bruke Hydroliceren. Det som er viktig er at lusepresset rundt våre lokaliteter er lavt. Det er  også viktig at alle oppdretterne på Færøyene har lave lusetall, sier han til kyst.no.

  • MH Faroes er det minste oppdrettsselskapet på Færøyene og har cirka 10 % av den færøyske produksjonen.
  • I snitt produserer selskapet 7 000 tonn laks per år.

Les mer om lusestrategien til Marine Harvest Færøyene i april utgaven av Norsk Fiskeoppdrett.