Når åpne merder møter naturens grenser

Teksten under er et sammendrag fra Geir Lasse Taranger sitt innlegg på Komite for geomedisin i Det Norske Videnskaps-Akademi sitt symposium kalt «Fiskeri og havbruk på naturens premisser» 22. oktober i år.

Norske kyst- og fjordområder har gode naturlige forutsetninger for havbruk. I tillegg kommer omfattende og sterk kompetanse og erfaring innen forskning, forvaltning, næring og havbruksteknologi. I Norge har en også hatt et godt og tett samspill mellom forskning, næring og forvaltning.

Naturgrunnlaget omfatter relativt skjermende kyst- og fjordområder med høy vannutskiftning, gode oksygenforhold, relativt stabile temperaturer, samt relativt høy resipientkapasitet for utslipp av næringssalt og organisk materiale. Dette har gitt grunnlaget for en formidabel utvikling og vekst av sjøbasert oppdrett av laksefisk i åpne merder.

Samtidig har denne driftsformen klare begrensninger. Ulike risikofaktorer som smittestoff, skadelige alger og maneter som kommer med sjøvannet, påvirker fisken i merdene. Ulike former for smitte, næringssalter, organisk materiale, ufordøyde mineraler, antigromidler, og eventuelle legemidler og fremmedstoff går i hovedsak uhindret ut i miljøet.

Fisk kan rømme og påvirke ville populasjoner, og oppdrettsanleggene kan påvirke omgivelsene økologisk, for eksempel ved å tiltrekke seg annen fisk og ulike predatorer. En kan se dette som at dagens havbruk i åpne merder bruker begrensede økosystemtjenester som rent, oksygenrikt sjøvann, og forbruker en begrenset resipientkapasitet for utslipp og naturens tåleevne for annen påvirkning.

Påvirkningen på natur og dermed forbruk av økosystemtjenester øker i stor grad med økende produksjonsintensitet i havbruket, både i form av mengden fisk i sjø og antall lokaliteter. Høyt antall lokaliteter i sjø for laksefisk og høyt antall fisk, og også noe økning for andre arter som torsk, skaper et tett smittenettverk som gir problemer for oppdrettsfisken og økt smittepress på villfisken.

Påvirkningen og forbruket av økosystemtjenester vil også avhenge av valg av teknologi, lokalisering og drift, bruk av vaksiner, samt forhold som fôrsammensetning, fôringseffektivitet og eventuell oppsamling.

De pågående klimaendringene og økt forekomst av marine hetebølger utfordrer dagens driftsmodell med åpne merder. Bruk av ny teknologi som lukkede merder i sjø og bruk av neddykkede merder kan til en viss grad redusere eksponeringen for ytre risikofaktorer og redusere påvirkningen på ytre miljø.