Lite rømt fisk på gyteplassene i fjor
Unntaket var i elver i Troms, noe som trolig skyldes en større rømming av stor laks tidligere på året.
Forskerne undersøker andelen rømt oppdrettslaks i utvalgte elver hvert år, og deler de inn i kategoriene lav, middels eller høy andel.
I fjor var det resultatene fra Troms som utmerket seg negativt. Over år har mengden rømt fisk variert en del i vassdragene i dette fylket, og i fjor kunne forskerne se en økning.
– Vi antar økningen skyldes at 27 000 laks rømte fra et oppdrettsanlegg i forkant av perioden når villaksen oppsøker elvene. Dermed er det også naturlig at voksen oppdrettsfisk oppsøker elven, og det er trolig det vi ser igjen i resultatene våre, sier forsker Kjell Rong Utne i en sak på Havforskningsinstituttet sin hjemmeside.
I Trøndelag derimot, var det en forbedring fra 2024 til 2025.
– I 2024 kunne vi se det vi antar var konsekvensen av en konkret rømming utenfor Trondheimsfjorden i mai samme år, sier han.
Dette førte til mange vassdrag med høy andel rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal og Trøndelag i 2024. I 2025 hadde derimot nesten alle vassdragene en lav andel oppdrettslaks i denne regionen.
For resten av landet er det bare mindre endringer i forhold til tidligere år.
– Vassdragene som har middels eller høyt innslag av rømt oppdrettslaks var i området fra Vestland til Vest-Finnmark, mens alle undersøkte vassdrag med utløp langs Skagerrakkysten, i Rogaland og i Øst-Finnmark hadde lave innslag av rømt oppdrettslaks.
Har undersøkt 215 elver
Totalt er 215 elver fra sør til nord i Norge undersøkt.
– Dette er det høyeste antallet vassdrag vi har undersøkt siden overvåkingsprogrammet startet i 2014, sier Utne.
Totalt er det minst 450 lakseførende vassdrag i Norge, men med noen forbehold.
– Det er en del små vassdrag som har laks, men ikke nødvendigvis sin egen laksestamme, sier forskeren.
Vassdragene som er overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier, for eksempel:
god geografisk spredning
inkludering av de nasjonale laksevassdragene
vassdragene med ulik størrelse
Det er også vektlagt at det skal bygges videre på vassdrag som har tidsserier og gode lokale nettverk.
Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling).
Overvåkingen gir oversikt
Dersom rømt oppdrettsfisk kommer helt fram til gyteplassene til villaks, kan de gyte sammen med dem. For å vite hvilken effekt det kan få, er det nødvendig å vite hvor stor innblanding det er av rømt oppdrettslaks i vassdragene.
– Overvåkningen gir oversikt over hvor utfordringene med rømt oppdrettslaks er størst, og er nyttig både for å planlegge utfisking, samt for Fiskeridirektoratet i deres arbeid med forvaltning av oppdrettsnæringen, sier Utne.
Om rapporten
Overvåkingen ledes av Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, og er et samarbeidsprosjekt med bidrag fra NINA, NORCE LFI, Det Norske Veritas og Veterinærinstituttet.
I tillegg mottar overvåkingsprogrammet en betydelig mengde data fra Naturtjenester i Nord AS.