Har risikovurdert effekten på kysttorsk

Forskere fra Havforskningsinstituttet har undersøkt hvordan kysttorsken påvirkes av oppdrettsnæringen. 

Det er aller første gang en slik risikovurdering gjøres på dette området. Rapporten viser lav til moderat risiko på bestandsnivå, men samtidig peker forskerne på flere kunnskapshull.

Dette kommer frem i «Risikovurdering av negative effekter på kysttorskbestander som følge av lakseoppdrett i åpne merder i sjø». 

Laksefôr kan endre fettsyrene

En av problemstillingene forskerne har vurdert er hvordan lakseoppdrett påvirker kysttorsken dersom torsken spiser spillfôr. Laksefôr er tilpasset næringsbehovet til laks for rask vekst, og inneholder færre marine fettsyrer enn det torsken naturlig spiser.

– Når kysttorsk spiser laksefôr, endrer fettsyrene til kysttorsken seg. Akkurat hva det betyr, har vi foreløpig ikke nok kunnskap om, men i verste fall kan det påvirke torsken sin reproduksjon, sier forsker John Fredrik Strøm.

Et område med fortsatt kunnskapshull er om kysttorsk unngår oppdrettsanlegg med laks.

– Det har blitt fremmet en teori om at dette er årsaken til at kysttorsk ikke lenger gyter i enkelte av fjordene våre, men vi har foreløpig ikke nok kunnskap til å kunne si noe om hvor sannsynlig dette er.

Når det gjelder sykdomssmitte, er kunnskapsgrunnlaget bedre.

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag, har vi vurdert at det er liten sjanse for at kysttorsk blir smittet av sykdommer fra oppdrettslaks. Det skyldes at de vanlegaste sykdommene hos oppdrettslaks ikke kan smitte torsk.

Hva vet vi om feilernært kysttorsk?

I fjor samlet forskerne kunnskap om hvilken effekt lakseoppdrett kan ha på kysttorsken. Her kom det frem at kysttorsk kan bli feilernært av laksefôr. Forskerne frykter at slik feilernæring i verste fall kan redusere torskens reproduksjonsevne.

– Det er store kunnskapshull på dette området, og vi kan ikke med dagens kunnskapsnivå si hva dette betyr for kysttorsken sin produksjon av avkom.

Forskerne antar at for kysttorsk som spiser mye laksefôr, kan det ha en negativ effekt.

– Laksefôr inneholder en del andre fettsyrer enn det som hører til torsken sin naturlige diett. Disse fettsyrene er viktige for utviklingen av egg og yngel, og denne utviklingen kan bli påvirket når sammensetningen endrer seg.

Foretrekker naturlig mat

Samtidig er det ikke slik at all kysttorsk spiser oppdrettsfôr.

– Undersøkelser viser at flertallet av kysttorsken velger naturlig mat.

Dette gjør at forskerne er usikre på hvor stor andel av kysttorskbestandene som faktisk spiser laksefôr.

– Vi vet at mange kysttorsk blir trukket mot oppdrettsanleggene. Tiltrekningen kan være høy i den forstand at mange fisk oppholder seg her. Det vi derimot ikke vet, er hvor stor del av bestanden som oppholder seg rundt anleggene og heller ikke hva den faktiske effekten av dette er.

Moderat risiko i sør, lav i nord

Risikovurderingen er gjennomført sør og nord for 67 grader nord, og ikke fordelt på produksjonsområder slik andre risikovurderinger av miljøpåvirkning fra lakseoppdrett er.

– Ut fra hvilken kunnskap vi har om kysttorsken, har vi valgt å dele landet i to: vi har gjort en samlet risikovurdering av all kysttorsk fra Jæren og nord til 67 grader og en vurdering av bestanden nord for 67 grader, forteller forskeren.

Inndelingen skyldes både at kysttorsken sør for 67 grader er i dårligere tilstand enn kysttorsken nord for Bodø, og at kunnskapen om lokale bestander er for begrenset til en mer detaljert inndeling.

Forskerne understreker at de sørlige bestandene er i dårligere tilstand enn de nordlige. Dette har bidratt til at kysttorsk sør for 67 grader vurderes til moderat risiko for negativ effekt som følge av lakseoppdrett. Samtidig er det knyttet betydelig usikkerhet til vurderingen, blant annet på grunn av manglende kunnskap om flere av faktorene som er vurdert.

– Når ein bestand er i dårlig forfatning, skal det mindre til for at den blir negativt påvirket. I tillegg er det samlet sett mye oppdrett i dette området og større tilgang på spillfôr for de torskene som velger å spisedette.

For den nordlige bestanden er situasjonen annerledes.

– Her vet vi at gytebestanden er på omtrent 85 000 tonn og i bedre forfatning enn lenger sør. Samtidig er mengden spillfôr samlet sett betydelig lavere. Det er altså ikke nok spillfôr til å dekke matbehovet for store deler av kysttorsken.

Dette gjør at forskerne konkluderer med lav risiko for negativ påvirkning av kysttorsk nord for 67 grader.

Hva med mindre bestander?

Risikovurderingen er gjennomført på større geografiske områder. Situasjonen for lokale kysttorskbestander i områder med mye oppdrett er foreløpig mer usikker.

– I noen fjorder med mye oppdrett kan mengden spillfôr være stor nok til at store delar av den lokale kysttorskbestanden får nok mat. Dermed kan lakseoppdrett i disse fjordene ha en negativ effekt på torsk – men dette vet vi foreløpig ikke nok om.

Vil tette kunnskapshull

Fremover vil forskerne undersøke nærmere hvor stor andel av kysttorsken som faktisk tiltrekkes oppdrettsanlegg, og om beiting på spillfôr påvirker reproduksjonen negativt.

– Får vi svar på disse problemstillingene vil usikkerheten reduseres og vi vil kunne gjøre en mer presis vurdering av effektene av lakseoppdrett på kysttorskbestandene langs kysten, sier Strøm.