Referanseanlegget bygd ved Helgeland smolt omgjør slam til pulver med mange bruksområder, mener Hallstein Baarset i Multivector. Foto: Multivector.
Referanseanlegget bygd ved Helgeland smolt omgjør slam til pulver med mange bruksområder, mener Hallstein Baarset i Multivector. Foto: Multivector.

Merker stor interesse for ny slamløsning

Etter å ha uttestet sin egenutviklede slamløsning hos Helgeland smolt merker Multivector stor etterspørsel fra havbruksnæringen.

Publisert

Med den økende tendensen til å drive oppdrett på land og med lukkede løsninger, er det forventet at mengden slamavfall som må behandles vil øke betraktelig i årene som kommer.

- Etter hvert som flere anlegg blir pålagt rensekrav fra myndighetene vil det bli vanligere med slamhåndtering, spår FoU-leder i Multivector, Hallstein Baarset.

Bedriften har allerede bygd et referanseanlegg hos Helgeland Smolt, opplyser han.

Skiller seg fra andre slamløsninger

FoU-leder ved Multivector, Hallstein Baarset tror slamhåndteringsløsninger vil bli viktigere for oppdretter i fremtiden. Foto: Multivector.
FoU-leder ved Multivector, Hallstein Baarset tror slamhåndteringsløsninger vil bli viktigere for oppdretter i fremtiden. Foto: Multivector.

Fra lokalene på Sem i Vestfold forteller Baarset om selskapets slamløsning for oppdrettsanlegg.

- Kort fortalt skiller vår løsning seg fra andre slamløsninger ved å ha få prosesstrinn, robusthet i forhold til avvannings- og tørrstoffmengder, og at det er et kompakt anlegg til en konkurransedyktig pris, forklarer Baarset.

Egenutviklet teknologi

Hos Helgeland Smolt og i RAS-anlegg generelt forklarer Baarset at det først skjer en primærfiltrering, med trommelfilter eller tilsvarende.

- Fra det filtreringstrinnet kommer det da et «skittent vann», og ikke akkurat det vi forbinder med begrepet «slam».

Deretter sendes dette tynne slammet gjennom en avvanner og oppnår mellom 10-25 prosents tørrstoff. For å oppnå nødvendig rensegrad tilsettes det polymerer i prosessen for å få større partikler å avvanne. Det fortykkede slammet føres så videre inn i en tørke der det omdannes til et fint pulver, som så pakkes direkte i store sekker.

- Slammet tørkes til 90 prosent tørrstoff og er lagringsstabilt, tilnærmet luktfritt, og det vokser heller ingen farlige bakterier eller muggsopp i det, påpeker Baarset.

Avvanningstrinnet kommer fra en annen leverandør, men ellers har selskapet selv stått for utviklingen av teknologien, som også er patentert. FoU-lederen legger også til at de jobber med ulike moduler som kan installeres etter behov ved anleggene deres.

Mange bruksområder

Det tørkede fiskeslammet har en konsistens som ligner på kaffe, ifølge selskapet. Foto: Multivector.
Det tørkede fiskeslammet har en konsistens som ligner på kaffe, ifølge selskapet. Foto: Multivector.

Når det tørkede slammet er pakket i sekker, er det ifølge Baarset tørt, og har lignende konsistens som kaffe.

- At man går fra vått slam som det koster mye å bli kvitt - til at dette blir et tørt pulver, gjør at det får en verdi.

Dermed mener han det kan være mulig å bruke fiskeslammet som gjødsel, erstatte fossilt kull og som energikilde i produksjon av biogass.

- Det kan bli et verdifullt gjødselråstoff, ikke minst på grunn av det høye fosforinnholdet. Analyseresultater som vi nettopp har mottatt viser også at dette er et førsteklasses gjødselprodukt.

- Halvparten av alt fosforet som importeres til Norge benyttes i kunstgjødsel, mens den andre halvparten inngår i fiskefôr, og nettopp fosfor vil bli en begrenset ressurs. Derfor er det viktig å ta vare på denne ressursen, understreker Baarset.

Populært

Fiskeslammet kan pakkes direkte i sekker for enkel håndtering, forklarer Baarset. Foto: Multivector.
Fiskeslammet kan pakkes direkte i sekker for enkel håndtering, forklarer Baarset. Foto: Multivector.

Etter å ha bygd deres første anlegg hos Helgeland Smolt, har selskapet jobbet videre i å forbedre anlegget.

 - Vi har ikke gått ut før vi har opparbeidet en viss driftstid på anlegget. Det er alltid sånn at det vil følge med noen «barnesykdommer» med ny teknologi.

Nå har også oppdrettsselskapene fått med seg teknologien, for ifølge FoU-lederen har flere selskap vist interesse for tilsvarende anlegg som Helgeland Smolt. Blant annet skal en stor ikke-navngitt havbruksaktør ha fått tilbud på to tilsvarende anlegg.

- Disse anleggene er basert på samme teknologi, men har ulik kapasitet, legger han til.

- Har jobbet mye med energieffektivitet

Ved referanseanlegget hos Helgeland Smolt, så brukes deler av overskuddsvarme fra tørkeprosessen til å varme opp inngående prosessvann til oppdrettsanlegget.

- Også det er en gevinst.

- Vi bruker overhetet damp som tørkemedium, og sammenlignet med luft er det en del mer effektivt. Det reduserer også energiforbruket. Dampen genereres ved avdamping av slammet, og krever altså ingen tilførsel av ekstern damp. Sammen med den mekaniske fluidiseringen av slammet inne i tørka oppnås dermed en svært energieffektiv avdampingsprosess. Vi har jobbet mye med energieffektivitet, slår Baarset fast.

For å minimere kostnaden med energi, påpeker han det er viktig med et effektiv avvanningstrinn,

- Jo mindre vann, jo mindre energi kreves under tørkingen.

Ved å øke tørrstoffet fra avvanningstrinnet fra 10 til 20 % blir mengden vann som skal fjernes i tørkeprosessen redusert betydelig og dermed også energiforbruket.

- Så det handler om å få mest mulig vann fjernet før tørking, understreker Baarset.