Vil redusere risikoen med å jobbe på merdkanten

I tillegg til de omkomne viser statistikken ifølge Sintef, også en god del større og mindre ulykker som har ført til personskader. Når det gjelder de ansattes oppfatning av egen helsestatus er det lite kunnskap, men i prosjektet “Sikre operasjoner og arbeidsplasser i havbruk”, ser Ratvik med flere nærmere på blant annet dette.

- Fiskeri- og havbruksnæringene har de mest risikofylte arbeidsplassene når en ser på ulykkesfrekvensen. Sintef Fiskeri og havbruk har i en rekke prosjekter arbeidet med sikkerhet for disse gruppene og har opparbeidet en egen database over hendelser og årsaker. Et av prosjektene fokuserer på fiskernes arbeid, arbeidsmiljø, helse og trivsel. Metoder utviklet i dette prosjektet vil bli brukt for å kartlegge hvordan oppdretterne opplever sin helse relatert til faktiske målinger i deres arbeidsmiljø, informerer Ratvik.

Rådgiveren viser til at man tidligere har hatt hovedfokus på rømming.

- Vi ser at sikkerheten for folk, fisk og miljø henger sammen, men denne gangen er det de som arbeider på sjøanleggene som er i fokus. I tillegg til Sintefs oversikt over fagfeltet, inkluderer "Sikrere havbruk" NTNU Samfunnsforskning som fokuserte på sikkerhet i havbruksnæringa i rapporten "Fare på merde i 2009" og Sintef Teknologi og samfunn, avdeling for helse, som kan mye om hvordan miljøfaktorer påvirker menneskers yteevne, opplyser hun.

Sjøbasert drift

Prosjektet skal bidra med kunnskap om hvordan bærekraft, kostnadseffektivitet og forutsigbarhet kan forbedres ved å fokusere på sikre arbeidsplasser på havbrukslokalitetene, organisatoriske forhold og reduksjon av risiko ved å utvikle ny teknologi.

Selv om det blir stadig mer landbasert og lukket produksjon konsentrerer forskerne seg om aktiviteten på sjøen.

- Fordi det er i denne delen av havbruksnæringa at de mest alvorlige ulykkene har skjedd. Det er også de som arbeider på sjøen som har minst forutsigbare omgivelser, der dagene er preget av vær og sjø, bevegelser og støy, sier hun.

- Vi er likevel absolutt interessert i å se på sikkerheten og arbeidsmiljøet for de som arbeider på landsida også. Ikke minst vil samarbeidet mellom sjø og land og likheter og forskjeller i organisatoriske faktorer være interessant. I tillegg har landdelen av næringa også sine særlige utfordringene hva gjelder design av anlegg og utstyr og eksponering for ulike miljøfaktorer, legger hun til.

Kan oppdatere standarder

Hovedmålet i prosjektet er å finne ut hvordan risiko kan reduseres ved å bygge sikkerhetsbarrierer inn i prosedyrer, systemer og teknologi. Hensikten med det er å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av operasjonelle og menneskelige feil.

Delmål er blant annet å utvikle krav og anbefalinger for design, testing og evaluering av prosedyrer, systemer og teknologi som ivaretar sikre og effektive havbruksoperasjoner.

- Vi vil se på hvordan prosessene for design av teknologi og prosedyrer i havbruksnæringa kan utvikles til å ivareta helse, sikkerhet og effektiv arbeidsflyt på en bedre måte. Implementering i forskrifter og standarder er en måte å sikre at funn og resultater fra prosjektet blir tatt i bruk. Andre muligheter for operasjonalisering av resultater handler om prosesser og struktur. Eksempler på dette er hvordan innkjøp foregår og hvordan leverandørene arbeider sammen med kundene.

Næringssamarbeid

Først skal de undersøke hva som karakteriserer oppdretternes arbeidsmiljø, arbeidstakernes rolle i en kostnadseffektiv produksjon av fisk av høy kvalitet, og hvordan organisatoriske faktorer påvirker sikkerhetsarbeidet på oppdrettsanlegget.

Dette skal danne grunnlaget for utviklingen av designprinsipper som utstyrsleverandørene kan bruke for å bygge sikkerhetsbarrier inn i produktene, og av oppdrettsselskapene for å teste og evaluere nytt utstyr eller arbeidsprosedyrer. En referansegruppe bestående av industrirepresentanter er etablert for å kvalitetssikre næringsrelevansen og bistå med å formidle resultater.

- Det er naturlig og nødvendig for oss å ha en tett dialog med myndigheter, utstyrsprodusenter og oppdrettere både for å få faglige innspill, faktisk informasjon og for at resultatene skal bli tatt i bruk når de foreligger, påpeker Ratvik.

Hun opplyser også at prosjektet blir koordinert med aktiviteten i SFI Exposed, og at de vil dra nytte av partnergruppen som har en tilknytning der.

- Referansegruppen vil bli invitert til å delta på samlinger i prosjektet og medlemmene vil være viktige kontakter for å få gjennomført intervjuer og annet feltarbeid. Det nevnte fiskerhelseprosjektet opplevde stor respons blant informantene. Vi håper at oppdretterne er like interessert i å bidra til å få en oversikt over sammenhenger mellom arbeid, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og setter av tid til å svare på våre undersøkelser, oppfordrer hun.

Hva mener du er viktigst å få bedre kontroll på for å bedre HMS?

- I våre forskningsprosjekt ser vi at det sjelden er en enkelt årsak til at det skjer ulykker. Det er helheten som er viktigst. I prosjektet "Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg" så vi for eksempel hvor viktig det er at man ser på konteksten til den enkelte ansatte.

- De som jobber på anleggene har et stort ansvar, men er avhengige av at bemanningen er tilstrekkelig, at opplæringen er hensiktsmessig, at teknologien er tilpasset formålet, at de får god nok tid til å gjøre jobben sin på en sikker måte og så videre. Det fordrer at også ledelse, leverandører av varer og tjenester og myndigheter er seg sitt ansvar bevisst.

Prosjektet startet opp 01.01.2016, skal gå over tre år og er finansiert av Forskningsrådet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling helse, og NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura.