- Vanskelig å dokumentere om lakslus-midler påvirker reker i naturen

Havforskningsinstituttet opplyser at man ikke har håndfast dokumentasjon på at reker og andre krepsdyr dør, som følge av bruk av lakselus-midler i merdene- og at å dokumentere dette er vanskelig. De forteller også at man ikke har oversikt over rekebestandene langs norskekysten.

Publisert

Linn Therese Skår Hosteland

I helgen var det i VG, fokus på lite reker langs norskekysten. Forskere bekrefter at reker dør av lakselus-midler og fiskerne mener oppdrettsnæringen og bruken av lusemidler, står bak rekemangelen.

Les ogsåLakselus-midler får skylden for mangelen på reker

Hva vet vi om rekebestandene i oppdrettsintensive og ikke oppdrettsintensive områder langs kysten?

- Vi vet hvordan bestandene er i Nordsjøen, Skagerak og i Barentshavet. Videre langs norskekysten har man ingen oversikt over bestandene, så man vet lite om det er forskjeller i oppdrettsintensive og ikke oppdrettsintensive områder. Her trengs det mer kunnskap, forteller forsker Guldborg Søvik fra Havforskningsinstituttet.

Hun opplyser også at de har søkt om prosjekter for å finne mer ut på tema.

Lite data

- Det er sannsynlig at reker og andre krepsdyr blir påvirket dersom de får i seg organisk materiale (fekalier og spillfòr) som inneholder en viss mengde med lakselus-middel, men vi vet ikke hvor mye de tåler før de dør, forteller Samuelsen, fra instituttet.

Han jobber for tiden med problemstillingen rundt lakselus-midler og effekt på reker. Ved et dose/responsforsøk prøver de nå å finne mengden med lusemiddel som ved lang tids eksponering ikke gir dødelig effekt på rekene. Konsentrasjonen de finner, skal så sammenlignes med verdiene i prøver fra feltundersøkelser.

- Vi har blant annet tatt prøver av sediment og av krepsdyr rundt anleggene, for å analysere hvilke konsentrasjoner av lusemidlene de har. Resultatene fra felt viser så langt at det er en viss konsentrasjon av middel i krepsdyrene, men disse er langt fra verdiene som vises når man gir samme doser som til laksen, forteller han.

Referansedose

- I forsøkene har vi tatt høyde for at krepsdyrene vil eksponeres for små mengder middel over en lengre periode, da det tar lang tid før det er forsvunnet fra sedimentet. Målet med forsøkene er å finne dosen som ikke gir negativ effekt for dyrene, opplyser forskeren.

I ettertid kan man da få en referansedose for negativ påvirkning av dyrene, men forskeren opplyser at det kan være flere ting som kan spille inn når det gjelder både effekt og grenseverdier hos dyrene, som må tas hensyn til.

- Det kan jo også tenkes at tålegrensen kan variere en del mellom individer, legger han til.

At det kan være vanskelig å ta prøver rundt lokaliteter, og at lokaliteter er forskjellig når det gjelder både strøm og bunnforhold er også noe som kan spille inn.

- Sedimentprøvene vil heller ikke gi et helhetlig bilde av situasjonen, da prøvene gir data for punktet man tok prøven, og ikke nødvendigvis hele lokaliteten, fortsetter han.

Han påpeker at det er behov for flere feltundersøkelser, slik at datagrunnlaget blir større både når det gjelder prøver av sedimenter og krepsdyr.

- Det kan være store variasjoner i bunnforhold og strøm mellom ulike lokaliteter. Bruk av modeller for spredning av det organiske avfallet, kan i fremtiden gi en ide om hvordan situasjonen er i områder som ikke er undersøkt, opplyser Samuelsen.