Storsmolt. Foto: LetSea.

LetSea vil oppdrette mer laks på land

LetSea tror at en større del av fremtidens lakseoppdrett vil skje på land. Nå vil de høste erfaringer og utvikle ny kompetanse om bruk av RAS-anlegg til produksjon av matfisk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

– Det er ett skritt på vegen mot å gjøre havbruket kjemikaliefritt og sporløst, sier Kristian Johnsen i LetSea i en pressemelding.

Kristian Johnsen, daglig leder i LetSea. Foto: privat. 

De skriver at det bygges stadig flere RAS-anlegg i Norge, lukkede tanker på land som i første rekke anvendes til smoltproduksjon.

- Her vokser fiskeyngelen til den blir rundt 100 gram og settes ut i sjøen. LetSea har gjort mange forsøk og høstet gode erfaringer med å la smolten vokse seg enda større, opptil 500 gram før den settes ut i sjø.

Det har gitt klare indikasjoner som peker mot kortere produksjonstid og bedre fiskehelse.

– Storsmolt er egentlig en helt ny fisketype der forholdet mellom vekt og lengde, den såkalte kondisjonsfaktoren, og fettnivået er vesentlig over det vanlige nivået for smolt, forteller Johnsen i meldingen.

– Storsmolt har utrolig god tilvekst og trenger bare 9 måneder i sjøen før den når slaktevekten på 6-7 kilo, noe som vanligvis tar rundt 16 måneder.

Johnsen understreker at selv om lønnsomheten er svært god, så gir storsmolt og RAS-anlegg noen biologiske utfordringer. Det krever kunnskap om biologi og teknologisk erfaring å beherske slike anlegg optimalt.

RAS er høyteknologi

LetSea har i flere år hatt et forskningsanlegg for RAS-anlegg på Bjørn på Dønna. Her har de forsket på settefisk, storsmolt og rognkjeks. Erfaringene viser at et RAS-anlegg der vannet resirkuleres kan gi like friskt og oksygenrikt vann og like gode vekstvilkår som i anlegg der vannet strømmes igjennom. Det lukkede anlegget stenger lus og andre helseproblemer ute og gir full kontroll på inntak og utslipp.

– Dette er høyteknologi som krever stålkontroll. Selv ørsmå endringer i temperatur og oksygeninnhold påvirker laksens appetitt, vekst og velferd. Vi er i grenselandet mellom teknologi og biologi og mye av fremtidens havbruk kan utvikles her. Samtidig er vi ubeskjedne nok til å hevde at få kan så mye om denne teknologien som oss, sier Johnsen.

Et kunnskapssenter

Foto: LetSea

Nå vil de ta denne teknologien ett skritt videre. Nå vil de også prøve å ta teknologien helt ut, og la laksen gå i lukket tank fram til den blir slakteferdig. Det skjer i samarbeid med Ecomarin, som er en av eierne bak forskningssenteret. Ecomarin er samlokalisert med LetSea på Dønna hvor de driver oppdrett av rognkjeks i RAS-anlegg.

– Vi har søkt konsesjon for å landbasert produksjon av opptil 2000 tonn biomasse her, forteller Per Kristian Nordøy i Ecomarin. Nordøy er også styreleder i LetSea.

– Vi har opparbeidet bred kunnskap om RAS og teknologien rundt. Ved å utvikle dette videre og høste nye erfaringer, håper vi å kunne bygge opp en næringshage knyttet til RAS-anlegg. Vi ønsker å tilby større arealer og bredere kunnskap som blir nyttig i FoU-oppdrag. Jeg er overbevist om at det vil utvikle havbruksnæringen videre, sier Nordøy.

LetSea bruker i dag RAS-anlegg til rognkjeks og forsøk med storsmolt. Planen er å utvide dette anlegget i løpet av de neste årene til å omfatte så vel kommersiell produksjon av laks som forsøk med steril laks i løpet av 2019, opplyser selskapet.

Fakta om LetSea:

  • LetSea er Norges største forsøk- og forskningssenter for havbruk, lokalisert i Dønna kommune på Helgeland.
  • Bedriften har over 220 forsøksenheter på seks ulike lokasjoner.
  • Kundene er både norske og internasjonale oppdrettere, forskningsinstitusjoner, fôrprodusenter og utstyrsleverandører. LetSea har i dag 40 ansatte.