Lite kunnskap om hva laksen spiser

En fersk forbrukerundersøkelse i to av de største markedene til norsk oppdrettslaks avslører at forbrukerne i liten grad vet hva den populære, norske eksportvaren spiser.

Mange av dem som spiser norsk oppdrettslaks er imidlertid enige om en ting: kyllingingredienser i laksens fôr er unaturlig.

– Dette viser at vi trenger bedre kommunikasjon som forklarer forbrukerne hva fôret faktisk består av, og hvordan det utvikles. Dette er hovedfokuset i neste fase av prosjektet «Utnyttelse av restråstoff fra kylling som proteinkilde i laksefôr», sier markedsforsker Morten Heide i Nofima i en pressemelding.

Det er Nofima-forskerne Morten Heide og Florent Govaerts som har gjennomført studien.

Mye å hente på god informasjon

Innen 2034 må alt fôr til oppdrettsfisk komme fra bærekraftige kilder. For å øke Norges selvforsyning i lakseproduksjon, skal andelen av norskproduserte råvarer i fôret i henhold til regjeringens samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, øke fra 8 til 25 prosent. 

Å finne egnede proteinkilder produsert i Norge, er en utfordring for havbruksnæringen. Restråstoff fra kyllingproduksjon, er i det perspektivet en aktuell proteinkilde – selv om det ikke er tilstrekkelig norske kyllingressurser til å dekke behovet for proteinkilder i laksefôr.

Hovedmålet med forbrukerundersøkelsen var å undersøke forbrukernes oppfatning av hva laks og oppdrettslaks spiser. 

Det andre målet var å undersøke hvordan forbrukere oppfatter laksefôr med kyllingingredienser, sammenlignet med fire andre typer fôringredienser – fisk, alger, planter og insekter. 

I tillegg til hva slags oppfatning forbrukerne har om norsk oppdrettslaks når det ikke gis informasjon om fôret. 

– Vi så på hvordan forbrukere oppfatter laksefôr. Og hvordan ulike ingredienser påvirker holdninger, aksept og vilje til å spise laks, oppsummerer Florent Govaerts.

Må forklare nye løsninger

Konklusjonen er at fordi folk kan lite om fôringredienser og reagerer ulikt på dem, må nye fôrløsninger forklares på en tydelig og tillitsskapende måte.

Plantebaserte ingredienser, som i realiteten utgjør rundt 70 prosent av laksens fôr, ble sjelden nevnt når forbrukerne i Frankrike og England ble spurt om hva de tror laksen spiser.

– Dette tyder på at forbrukerne i liten grad er klar over hvor stor andel plantebaserte råvarer som inngår i moderne laksefôr, påpeker forskeren.

Når fôringredienser ikke oppgis, vurderes laksen mer positivt. Spesifikke ingredienser ofte gir mer negative reaksjoner.

– Fisk, alger og planter oppfattes som naturlige og sunne. Insekter gir blandede reaksjoner. Og kylling vekker sterk skepsis og forbindes med unaturlighet og avsky.

Utforskende tilnærming

For forbrukerforskerne i Nofima er metoden som brukes for å kartlegge forbrukeres oppfatninger viktig. Den skal ikke på noen måte påvirker svarene til dem som deltar i undersøkelsen. En utforskende tilnærming, med åpne spørsmål, ble derfor brukt.

– Åpne spørsmål sikrer at forbrukernes egne tanker og assosiasjoner til temaet fanges opp uten at de bli formet av forhåndsdefinerte kriterier. Dette er spesielt viktig når man forsøker å forstå forbrukerreaksjoner i ukjente situasjoner, sier Heide.

– Vi målte også forbrukernes holdning til det å spise laks – uten noe informasjon om fôr – ved hjelp av samme skala, som vi på fagspråket kaller en semantiske differensialskala.

På samme måte vurderte forbrukerundersøkelsen hvordan deltakerne oppfattet sunnhet, miljøpåvirkning og hvor akseptabel laksen var som mat når den var fôret med de ulike fôringrediensene.

Kunnskapen studien resulterte i, kan oppsummeres i seks punkter:

1) Begrenset kunnskap om laksefôr

Mange vet lite om hva oppdrettslaks spiser. De nevner sjelden vegetabilske ingredienser, selv om de utgjør rundt 70 prosent av fôret.

2) Misoppfatninger om antibiotika og kjemikalier

Bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett er nå svært lav, under 1 prosent. Likevel forbinder mange fortsatt oppdrettslaks med antibiotika og kjemikalier.

3) Informasjon om fôr påvirker reaksjoner

Når folk ikke får vite hva fôret inneholder, vurderer de laksen mer positivt. De oppfatter den som sunnere, mer akseptabel og får mer lyst til å spise den. Informasjon om fôringredienser, uten forklaring på hvorfor de brukes (for eksempel hensyn til bærekraft, fiskehelse eller matvaresikkerhet), kan skape skepsis. For næringen gir dette et dilemma. Åpenhet er viktig, men må kombineres med enkel og tillitsskapende informasjon.

4) Aksept for ulike fôringredienser

Fisk, planter og alger ble vurdert mest positivt. Mange oppfatter disse ingrediensene som naturlige og sunne for laksen. Insekter ble vurdert mer negativt, særlig i Frankrike. Kylling ble vurdert klart mest negativt, og knyttes til noe unaturlig, ekkelt og av dårlig kvalitet. Slike ingredienser kan derfor møte sterk motstand i markedet.

5) Forskjeller mellom Frankrike og Storbritannia

Britiske forbrukere var mer åpne for nye fôrkilder som insekter og kylling. Franske forbrukere var mer skeptiske til slike ingredienser. Derfor bør både kommunikasjon og produktutvikling tilpasses hvert land.

6) Informasjon og synet på kylling i laksefôr

Mange var skeptiske til noen ingredienser, særlig kylling. Samtidig ble flere overrasket eller usikre da de hørte om nye fôrkilder. Dette tyder på at holdninger kan endres med målrettet og tillitsskapende informasjon.