Grønt lys for lukket torskeoppdrett i sjø
Multigen Akva melder at de har fått tillatelse til å etablere sin første sjølokalitet for en helt lukket produksjonsmodell for torsk.
Lokaliteten «Oppmyrbogen» i Øksnes er klarert for 8000 tonn maksimal tillatt biomasse og en årlig produksjon på inntil 14 000 tonn torsk.
– Vi ser på godkjenningen som første steg i å dokumentere en ny måte å drive oppdrett i sjø på. Målet er høy biologisk kontroll, god fiskevelferd og en drift som hindrer påvirkning på omgivelsene, sier daglig leder Kristoffer Høyning i Multigen Gadus i en pressemelding.
Med «Oppmyrbogen» får selskapet sitt første klarsignal i sjø for en produksjonsform som kan åpne nye muligheter for oppdrett. Anlegget baseres på lukkede enheter der vannet behandles kontrollert inn og ut av produksjonen, og der alt slam samles opp.
Adskilt fra omgivelsene
I myndighetsbehandlingen er det lagt vekt på at produksjonen skal skje i tette enheter med filtrering, helt adskilt fra omgivelsene. Mattilsynet vurderer at produksjonsmetoden ikke vil medføre negativ påvirkning på oppdrettsfisk eller ville bestander av fisk i nærområdet.
– Teknologien er basert på fiskens biologi og at anlegget skal være utslippsfritt. Mattilsynets vurdering bekrefter at vi har lykkes i å lage et konsept der fisken er beskyttet fra omgivelsene, og omgivelsene er beskyttet fra fisken, sier Høyning.
Dette mener han gir et mer kontrollert produksjonsmiljø.
– Dette skaper også et gjensidig kontrollerbart forhold som gir nye muligheter for driftsoptimalisering.
Reduserte kostnader
Den årlige produksjonsrammen på inntil 14 000 tonn gjør «Oppmyrbogen» til et betydelig industriprosjekt. Basert på dagens torskepriser gir dette en årlig produksjonsverdi på rundt én milliard kroner.
Multigen peker på at større lukkede enheter, høy kapasitetsutnyttelse og mer kontinuerlig høsting kan gi mer forutsigbar drift og bedre utnyttelse av investert kapital.
– Vår modell gir i praksis stordriftsfordeler på én lokalitet. Men skal en ny produksjonsmodell være skalerbar, holder det ikke at teknologien er interessant. Biologien må fungere, driften må være forutsigbar og kostnaden må være konkurransedyktig. Det er dette vi nå skal demonstrere, sier Høyning.
Ifølge selskapets egne beregninger vil det være en reduksjon i produksjonskostnader på 20–25 prosent sammenlignet med tradisjonelt oppdrett i sjø. Samtidig understreker Høyning at både kostnadsnivå og lønnsomhet må dokumenteres gjennom videre prosjektering og drift.
En produksjonsmodell som kan gjentas
Anlegget beskrives som en lukket og beskyttet produksjonsmodell i sjø, bygget på standardiserte plattformer som kan gjentas på flere egnede lokaliteter.
Les også disse sakene om selskapet:
– Poenget er ikke bare å få én lokalitet godkjent. Vi ønsker å dokumentere en driftsmodell som kan repeteres og skaleres, der biologien, teknologien og økonomien henger sammen. Det er først da dette kan bli en ny produksjonsstruktur i sjø, sier Høyning.
Multigen mener teknologien kan åpne et nytt lokalitetsrom for norsk akvakultur. Plattformene er utviklet for grunne, skjermede og landnære sjøområder, der tradisjonell åpen merddrift ofte er krevende på grunn av begrenset vannutskifting og lav bæreevne for organisk belastning.
Første fisk planlagt i 2028
Multigen planlegger første utsett av fisk i 2028. Teknologi og produksjon skal dokumenteres i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for bioøkonomi. Oppfølgingen skal blant annet omfatte fiskehelse, driftsdata, vannmiljø og videre utnyttelse av reststrømmer.
– Produksjon i helt lukkede systemer eller bioreaktorer vil gi gode forhold for å forske på både fisk og reststoffer uten at dataene blir påvirket av ytre faktorer, sier seniorrådgiver Gjermund Bahr i Norsk institutt for bioøkonomi.
Veien videre for selskapet er ifølge Høyning å få anlegget i drift.
– Nå handler det om å få anlegget i drift. Vi skal vise hva systemet kan levere i praksis, og gjøre det i dialog med myndigheter, fagmiljøer og lokale interesser. En av våre viktigste målsetninger er å skape trygge, lokale arbeidsplasser, sier han avslutningsvis.
