Frykter lusekvoter vil presse ut mindre oppdrettere
Sjømatbedriftene advarer om at omsettelige lusekvoter kan føre til økt konsolidering og mindre lokalt eierskap i havbruksnæringen.
Etter at Menon Economics denne uken la frem sin rapport om avgifter og omsettelige kvoter for lakselusutslipp, kommer Sjømatbedriftene med kraftig kritikk av forslaget om å erstatte dagens selskaps-MTB med omsettelige lusekvoter.
Organisasjonen frykter at omleggingen kan få store konsekvenser for konkurransen, eierskapsstrukturen og verdiskapingen langs kysten.
– Dette fremstilles som en miljøreform. I realiteten handler det også om eierskap, arbeidsplasser og hvem som skal kontrollere fremtidens havbruksnæring. Vi frykter at et system med omsettelige lusekvoter vil føre til at de største selskapene blir større, mens mindre og mellomstore oppdrettere gradvis presses ut, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.
Frykter økt konsolidering
Eriksson mener et system med omsettelige kvoter vil kunne favorisere de mest kapitalsterke selskapene.
– Et kvotemarked høres tilforlatelig ut i teorien. Men virkeligheten er at norsk havbruk består av noen få svært store konsern og mange mindre selskaper. Når en knapp ressurs gjøres omsettelig, er det vanligvis de mest kapitalsterke som over tid ender opp med kontrollen. Vi ser ingen grunn til at dette skal bli annerledes her, sier han.
Han mener politikerne må vurdere hvilke langsiktige konsekvenser reformen kan få for lokalt eierskap og arbeidsplasser.
Sjømatbedriftene understreker samtidig at organisasjonen støtter målet om å redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, men mener det ikke er dokumentert at omsettelige lusekvoter vil være en bedre løsning enn dagens system.
Stiller spørsmål
Organisasjonen er også kritisk til forutsetningene som ligger til grunn for Menon-rapporten.
Utredningen forutsetter blant annet at luseutslipp fra enkeltanlegg kan tallfestes med tilstrekkelig sikkerhet til å danne grunnlag for regulering. Spørsmålet om målegrunnlaget behandles dermed som om det er løst.
– Hele legitimiteten til et kvotesystem hviler på at utslippene kan måles presist, objektivt og etterprøvbart. Menon har utredet hvordan et kvotesystem kan fungere dersom måleproblemet er løst. Det er noe helt annet enn å dokumentere at det faktisk er løst, sier Eriksson.
Han viser også til at Menons simuleringsanalyse bygger på en forenklet modell med tre lokaliteter og tre eiere, og mener dette ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon på hvordan et kvotesystem vil fungere i praksis.
Vil beholde selskaps-MTB
Et annet sentralt ankepunkt er forslaget om å avvikle MTB-begrensningen på selskapsnivå.
Menon vurderer at denne begrensningen ikke vil ha noen viktig selvstendig miljøfunksjon dersom et nytt avgifts- eller kvotesystem innrettes slik at miljømålet nås.
Eriksson mener derimot at selskaps-MTB fortsatt er nødvendig for å ivareta flere hensyn enn lakselus alene.
– Lakselus er en viktig utfordring, men fremtidens havbruk skal også håndtere sykdom, biosikkerhet, fiskevelferd, rømming, arealbruk, beredskap og matsikkerhet. Et moderne reguleringssystem må kunne håndtere flere hensyn samtidig. Derfor trenger vi fortsatt et overordnet styringsverktøy som selskaps-MTB, sier han.
I stedet for omsettelige lusekvoter ønsker Sjømatbedriftene at regjeringen følger opp arbeidet med null- og lavutslippsløsninger, og at miljøforbedringer belønnes gjennom sterkere insentiver til teknologiutvikling.
– Det er fullt mulig å styrke miljøreguleringen uten å avvikle selskaps-MTB. Etter vårt syn er det nettopp det Stortinget bør gjøre, avslutter Eriksson.