Stor variasjon i valg av hovedprofil for studentene fra Marin Teknikk på NTNU. Fra venstre: Hedda Sofie Sjøvaag har valgt Marin Hydrodynamikk, Hanne Buan og Lars Gellein Halvorsen spesialiserer seg i Marine ressurser og Havbruk. Maiken Berthelsen har valgt Marin Kybernetikk. Foto: Katarina Berthelsen.
Stor variasjon i valg av hovedprofil for studentene fra Marin Teknikk på NTNU. Fra venstre: Hedda Sofie Sjøvaag har valgt Marin Hydrodynamikk, Hanne Buan og Lars Gellein Halvorsen spesialiserer seg i Marine ressurser og Havbruk. Maiken Berthelsen har valgt Marin Kybernetikk. Foto: Katarina Berthelsen.

- Utdanner sivilingeniører som skapt for norsk havbruk

Studieretningen Marin Teknikk på NTNU har i mange år utdannet sivilingeniører for flere av Norges marine næringer. Nå har instituttet jobbet for å skreddersy et utdanningsløp for en sivilingeniørutdannelse for havbruk- og marine ressurser. 

Publisert

Bjørn Egil Asbjørnslett er professor ved Institutt for Marin Teknikk (IMT) ved NTNU, og forteller at de på instituttet har sett en økende interesse for havbruk blant studentene de siste årene.

- Vi ser både en økende interesse og nysgjerrighet. Dette kommer blant annet av nærhet og tilknytningen til SFI-prosjektet Exposed innen eksponert havbruk, i tillegg til at instituttet er tett knyttet til Brohode Havbruk som setter studentene i kontakt med næringen og stimulerer næringen til å stille med relevante problemstillinger, sier han.

Bjørn Egil Asbjørnslett, professor ved Institutt for Marin Teknikk, NTNU. Foto: NTNU.
Bjørn Egil Asbjørnslett, professor ved Institutt for Marin Teknikk, NTNU. Foto: NTNU.

Tilbyr skreddersydd hovedprofil mot havbruk

Sivilingeniørstudiet i Marin Teknikk tilbyr åtte fordypningsretninger, som velges i siste halvdel av den femårige masteren.

Asbjørnslett mener flere av disse passer inn i havbruksnæringen. Dette er blant annet hovedprofilene Marin prosjektering, Marin hydrodynamikk, Marine konstruksjoner, Marin kybernetikk, Undervannsteknikk, og Sikkerhet- og driftsledelse.

- I tillegg har Marin teknikk en egen studiefordypning rettet mot havbruk og fiskerinæringen, kalt Marine Ressurser- og Havbruk. Denne profilen har vi utviklet over tid basert på de behovene vi ser i næringen.

Professoren forklarer at de nå har satt sammen en fagplan som skal gi studenten en grunnleggende faglig plattform opp imot nåværende og kommende problemstillinger knyttet til utvikling og operasjon innen havbruk. De som går ut fra Marin teknikk på NTNU med en spesialisering innen havbruk og marine ressurser, skal være gode kandidater til å delta i løsningen av et bredt spekter av problemstillinger i næringen.

- Vårt mål er å skape en sivilingeniør fra Marin teknikk på NTNU som får en tilstrekkelig bred og dyp utdanning rettet mot havbruk, samt med den styrken at de gjennom studiet har hatt et samvirke med andre havbruks relaterte studier ved NTNU, forteller Asbjørnslett.

Næringen kommer selv med problemstilling til oppgaver

Professoren er også veileder for flere masterstudenter som til våren skal skrive oppgave rettet mot havbruk.

- I fjor var det ca 25 oppgaver som rettet seg mot havbruk, i år er det noe mindre, men fortsatt 10 til 15 stykker.

Han legger til at de også jobber for å få inn flere relevante eksempler fra havbruk inn i studiehverdagen.

- Marin Teknikk har tidligere vært mye preget av skip og offshore, men hvor vi nå bygger opp flere relevante case fra havbruksnæringen for anvendelse i ulike fag.

Asbjørnslett påpeker at det som er viktig nå fremover er at arenaer som Brohode Havbruk 2050 benyttes godt.

- Næringen begynner å se at det er aktuelt og kommer selv med problemstillinger, så da vil nok dette bare øke, sier han.

Rom for mange kandidater

Men selv om det var mange som skrev oppgave om havbruk i fjor, er det et mindretall som faktisk ble ansatt i næringen i etterkant. Asbjørnslett mener at det tar nok litt tid før næringen ser potensialet i de som utdannes fra Marin Teknikk på NTNU.

- Næringen er litt konservativ, men dette vil nok gradvis utvikle seg. Det er en stor næring, som består av både oppdrettsselskap, serviceselskap, og teknologileverandører, samt forvaltning på kommunalt, fylke, nasjonalt og internasjonalt nivå, så her er det rom for mange kandidater, sier han.  

Han legger frem at næringen vil ha bruk for spesialister innen en rekke fagområder, samt kandidater med en noe bredere bakgrunn som kan sette ulike fag i sammenheng både for utvikling og driftsmessige problemstillinger. Mulighetene er dermed mange.

- Vi tror derfor den hovedprofilen vi har bygget opp fra Marine ressurser og havbruk vil passe godt inn i fremtidens havbruk. Dette har vært en bevisst satsning fra instituttets side.

- Det som trengs i bransjen

En av studentene som har valgt å spesialisere seg innen marine ressurser og havbruk er studenten Lars Gellein Halvorsen, som nå starter på sitt siste og tiende semester på Marin Teknikk på NTNU. Han forteller at han er positiv til den utviklingen profilen har hatt det siste året.

- Linjen har gått fra å være litt mellom alt, til å bli det som trengs i bransjen, mener han.

Halvorsen legger til at han ikke har sett alle endringene som er gjort, men at han forstod det slik at det legges inn både mer hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk.

- Jeg har sett noen havbruksjobber som krevde nettopp de fagene, så jeg tror dette blir en god match fremover, påpeker han.

Mer om sivilingeniørutdannelsen innen havbruk på NTNU kan du lese i neste utgave av Norsk Fiskeoppdrett (nr 1).