- Vi har søkt om 8 konsesjoner til
- Vi har søkt om 8 konsesjoner til "MARKOB" - Semi-offshore messingnettmerd, som skal bidra til at vi får testet ut konseptet langs store deler av norskekysten, fordelt på Møre og Romsdal, Midt-Norge og Nord-Norge, sier Svein Jarle Midtøy, utviklingsdirektør i Lerow til kyst.no. Foto: Lerow.

-Messingnett vil kunne bli en revolusjon for næringen

Med nøter av messing tror Hitraselskapet Lerow at begroingen på nøtene kan reduseres betydelig. De mener også at de vil være langt mer rømmingssikre. Gjennom prosjektet "MARKOB", har de søkt om 8 utviklingskonsesjoner til et semi-offshore system som også skal gi mindre lus. - En liten revolusjon innen bransjen, kaller utviklingsdirektør i Lerow Svein Jarle Midtøy det.

Publisert

Lerow, har spesialisert seg på servicetjenester under vann, og er det tredje selskapet fra øyregionen Frøya som søker om utviklingskonsesjoner til oppdrett i tillegg til Salmar/Ocean Farming og Måsøval Fiskeoppdrett. Salmar har fått godkjent sin søknad, mens Måsøval fikk avslag.

  • Her kan du se en oversikt over de 16 som har søkt om utviklingskonsesjoner så langt.

Lerow er eid av daglig leder Hallgeir Ivan Bremnes og hans familie. Den siste tiden har selskapet sammen med partnere, utviklet et helhetlig semi-offshore konsept som også omfatter fartøysbasert håndtering og service på de nyutviklede utstyrsløsningene.

- Vi har søkt om 8 konsesjoner til "MARKOB" - Semi-offshore messingnettmerd. De skal bidra til at vi får testet ut konseptet langs store deler av norskekysten, fordelt på Møre og Romsdal, Midt-Norge og Nord-Norge, sier Svein Jarle Midtøy, utviklingsdirektør i Lerow til kyst.no.

- Vi har stor tro på at messingnett not innen 5-7 år er å se på svært mange oppdrettslokaliteter i Norge, sier Svein Jarle Midtøy Lerow. Foto: Facebook/privat.
- Vi har stor tro på at messingnett not innen 5-7 år er å se på svært mange oppdrettslokaliteter i Norge, sier Svein Jarle Midtøy Lerow. Foto: Facebook/privat.

Konseptet skal testes på skjermede og mer eksponerte lokaliteter, med ulik bølgehøyde, strøm, dybde, temperaturer og fauna.

Les også: Havmerd-satsing vil koste over en halv milliard

Les også: Måsøval ønsker armslag til å utvikle teknologi

Les også: – Vi er skuffet og uenig i Fiskeridirektoratets vurdering

- Tilnærmet rømningsikre

Konseptet til Lerow består i grove trekk av større tilpassede robuste fartøy og teknisk avansert utstyr som kan brukes på mer eksponerte lokaliteter, samt oppdrettsutstyr for biomasseproduksjon som er tilpasset eksponerte og mindre eksponerte lokaliteter.

- Disse er tilnærmet rømningssikre med not av messingnett. Nettet har antigroe- og antibakteriell funksjon. Flytekonstruksjonen vil være laget i stål, ha fôrlager integrert, og skal kunne senkes ved for eksempel ekstremvær og lusepåslag, sier utviklingsdirektøren til kyst.no.

I sum mener han dette er en totalløsning som bidrar til økt biomasseproduksjon og som svarer på en del av de utfordringer næringen står ovenfor i forhold til rømning og lus.

Les også: Oppdrettsgigant søker om utviklingstillatelser til «Pipefarm»

- Messingnot blir en liten revolusjon 

Lerow utførte et prosjekt blant annet med Lerøy, der de satte en not av messingnett i sjøen i mai 2015 uten fisk, for å teste ut om det virkelig var riktig at det ikke ble groe på messingnettet.

- Først i mars 2016 trengte vi å rengjøre noten, riktignok uten at det hadde vært fisk i den, men alle som driver innenfor oppdrettsnæringen skjønner at slike lange vedlikeholdsintervaller er en liten revolusjon innen bransjen, forklarer han.

Les også: Eide Fjordbruk søkjer om seks utviklingskonsesjonar til åpen plattform

Dette mener Midtøy gir reduserte vedlikeholdskostnader for oppdretteren.

- Vi har stor tro på at messingnett not innen 5-7 år er å se på svært mange oppdrettslokaliteter i Norge, etter at vi har utviklet et flytesystem med integrerte operasjoner tilpasset vekten på messingnett not på 24-40 tonn, alt etter størrelse på 120m-200m. Lerow vil da være kontaktpunkt for å bruke denne løsningen, sier Midtøy.

Her kan du se tre skisser som beskriver hvordan konseptet skal fungere. (Teksten fortsetter under bildene) 

 Foto: Lerow. 

Utgjør en forskjell

- Vi søker om utviklingskonsesjoner fordi vi mener at vårt helhetlige semi-offshore system utgjør en forskjell og at det kan bidra til å løse en del av næringens og samfunnets utfordringer når det gjelder rømning og lus, samt bidra til å realisere ambisjonen om økt biomasseproduksjon fram mot år 2050, sier Midtøy.

Han mener for å få økt biomasseproduksjon må en starte med utvikling av nye utstyrsløsninger som sikrer fiskehelse, fiskevelferd, gir lite fotavtrykk i henhold til samfunnsregnskap og begrenser rømming og lusepåslag.

Les også: Marine Harvest satser på Marine Donut

- Vårt konsept kan bidra til dette. Vi er klar til å starte opp så snart vi har fått tillatelsene i fra Fiskeridirektoratet. Partnerskapet er på plass og vi har en klar prosjektplan, inkludert finansieringsmodell som går på realisering av utviklingsprosjektet, til glede for hele havbruksnæringen. Vi vil dele resultatene med alle som ønsker det, sier Midtøy.

Partnere i dette prosjektet er: Sintef, NTNU, Vard Group, Wieland-Werke, Argus Remote Systems, Edelfarm, Wenberg Fiskeoppdrett og Måsøval Fiskeoppdrett.