Malin Brimsholm er stipendiat ved Veterinærhøgskolen, NMBU, og har i sitt arbeid gått dypt inn i problemstillingene med melaninflekker i laks.
Malin Brimsholm er stipendiat ved Veterinærhøgskolen, NMBU, og har i sitt arbeid gått dypt inn i problemstillingene med melaninflekker i laks.

Flere årsaker til melaninflekker i laks

Melaninflekker i laksefilet har gjennom lang tid vært næringens største kvalitetsproblem. Flere oppdrettere rapporterer nå om økt innslag av melanin, både i Norge og i Chile. Nye funn gjort av forskere ved NMBU viser at ulike typer melaninforandringer i fileten trolig har flere ulike årsaker.

Publisert

Tidligere forskning ved NMBU har vist at melaninflekker begynner som en liten blødning, som kalles «røde flekker» i fileten. Disse akutte forandringene kan gå over i kroniske forandringer som blir melaniserte. I de mest alvorlige og uttalte forandringene har forskningsgruppen ved NMBU funnet viruset PRV-1. Selv om forskerne vet mye om utviklingen av svarte flekker, har kunnskapen om årsaken til dem manglet.

Ribbensbrudd

Ribbensskader har vært foreslått som en mulig grunn til melaninflekker, men siden ribben normalt blir fjernet under filetering, har det vært vanskelig å få tak i egnet materiale. Nå har forskere ved både NOFIMA og NMBU i uavhengige prosjekter finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF, undersøkt sammenhengen mellom ribbensbrudd og melaninflekker. NOFIMA rapporterte nylig en sammenheng mellom ribbensbrudd og melaninflekker, som også ble funnet i materialet undersøkt på NMBU.

Malin Brimsholm har i sitt doktorgradsarbeid både sett en sammenheng mellom melaninflekker og ribbensbrudd hos laksen, men også mellom røde flekker og ribbensbrudd.

- Vi så en sammenheng mellom røde flekker, altså blødninger, og brudd. Siden melaninflekker trolig starter som en blødning, er brudd en mulig årsak til disse flekkene, men vi så også tilfeller av røde flekker uten å finne ribbensbrudd, forteller hun.

- Det er derfor trolig flere årsaker til at røde flekker oppstår.

Hull i anatomisk forskning må dekkes

Muskelprøver med bruddskader understøttet av røntgen og histologisk analyse.
Muskelprøver med bruddskader understøttet av røntgen og histologisk analyse.

De fleste studier på benstrukturer hos oppdrettslaks omhandler ryggsøylen, siden sykdomsproblemer som omfatter ryggvirvlene er et relativt vanlig problem. Det var derfor lite tilgjengelig faglitteratur på ribbensanatomi før Brimsholm begynte sitt arbeid. Hun har brukt mye tid på å beskrive hvordan normale ribben ser ut både ved bruk av røntgen og mikroskopi. Brimsholm har undersøkt ribben fra over 100 fisk.

– Det er flere fallgruver man må unngå når man analyserer røntgenbilder. Brudd er relativt enkelt å ta ut, men andre mer nyanserte forandringer krever erfaring og et større sammenlikningsgrunnlag, og kanskje helst histologiske undersøkelser for å understøtte røntgenfunnene, sier Brimsholm.

Brimsholm forteller at forskningsgruppen etter hvert fant ut at det man har antatt var patologiske forandringer, som for eksempel ribben med sentral oppklaring og ribben med enkelte akseforandringer trolig også kan være utslag av anatomisk variasjon.

Mikroskopiske undersøkelse av ribben viste også en tydelig vaskularisering internt, altså blodkar inne i ribbenene, som ikke har blitt beskrevet tidligere.

- Dette funnet gjør det sannsynlig at et ribbensbrudd vil kunne gi en lokal blødning i fileten fordi blodkarene inne i dem kan rives over, forklarer Brimsholm.

Fillet med overfladisk, mørk misfarging i form av melanin avgrenset til den ytre, røde muskulaturen.
Fillet med overfladisk, mørk misfarging i form av melanin avgrenset til den ytre, røde muskulaturen.

Melanin i rød muskel – en «ny» form for melanisering

Tidligere forskning har i hovedsak studert melaninflekker i den fremre delen av fileten, da disse utgjør over 90 prosent av alle forandringer. Partier med såkalt diffus eller gjennomgående melanisering av hele fileten har også blitt beskrevet, men er som regel mye mindre vanlig.

I 2016 dukket det opp partier hos Lerøy Midt som hadde melanin avgrenset til kun den ytterste, røde muskulaturen, rett under huden. Forandringene ble funnet etter fjerning av skinnet, og prøver ble sendt til NMBU for analyse.

- Vi har studert forandringene og sammenliknet dem med klassiske melaninflekker. Også her så vi pigmentholdige immunceller, betennelse, muskelskade, men også tegn til heling. Dette er ikke ulikt klassiske melaninflekker, sier Brimsholm.

Klassiske melaninflekker i hvit muskulatur har ofte granulomer i forandringene. Granulomer oppstår som følge av langvarig betennelse og kan ses som knuteformede ansamlinger av betennelsesceller og bindevev. I motsetning til klassiske melaninflekker, fant de ikke organiserte granulomer i den melaniserte røde muskulaturen. Brimsholm mener at dette kan ha med andre egenskaper i rød versus hvit muskulatur, som igjen gjør at forandringene opptrer forskjellig.

Uttalte melaninflekker har tidligere vært assosiert med PRV-1-infeksjon, og forandringene ble derfor undersøkt for relevante virus.

- Den undersøkte fisken hadde hatt både HSMB og PD, og vi fant signifikant høyere mengder PRV-1 RNA i fisk med melanin sammenlignet med kontrollfisk uten forandringer. Selv om vi fant en gjensidig sammenheng mellom høyere mengder av virus og melanin, sier det ikke nødvendigvis noe om den direkte årsaken, presiserer Brimsholm.

Se publiserte forskningsartikler her.
Forskningen inngår i FHF-prosjektet «Røde flekker og overgang til svarte flekker i laksefilet» med professor Erling Olaf Koppang (Faggruppe Anatomi) som prosjektleder og professor Espen Rimstad (Faggruppe Virologi), Havforskningsinstituttet avdeling Matre og Bremnes Seashore som samarbeidspartnere. Forskningen er del av Malin Brimsholms doktorgradsarbeid med førsteamanuensis Håvard Bjørgen som hovedveileder.