Kronikk
Mer praksis – bedre fiskehelsebiologer
I dag får vi bare én uke sammenhengende praksis i et femårig profesjonsstudium. Det gjør oss dårligere forberedt på arbeidslivet – og næringen går glipp av kompetanse.
Sisteårs masterstudent i akvamedisin, UiT
Fremtidens fiskehelsebiologer trenger mer enn én uke sammenhengende praksis. Som sisteårsstudent i akvamedisin har jeg opplevd hvor verdifullt praksis er, og hvor lite vi får. Det bør ikke være sånn.
Et profesjonsstudium med lite praksis
Akvamedisin er et femårig profesjonsstudium hvor vi etter endt utdanning kan kalle oss for fiskehelsebiologer. Likevel har vi kun én sammenhengende uke praksis på sisteåret i løpet av hele studieløpet.
Til sammenligning har bachelorutdanninger i næringen langt mer. På bachelor i fiskeri- og havbruk får studentene tre uker sammenhengende praksis, og havbruksdrift og ledelse har hele 15 uker. Er det ikke et paradoks at vi, som skal jobbe tett på både fisk og mennesker, ikke får mer?
Praksis gir trygghet og motivasjon
Vi på siste året i akvamedisin ved UiT har nylig hatt feltkurs med Åkerblå i faget Helsekontroll og klinikk i havbruk. På bare noen intense dager lærte vi mer enn hva vi gjør gjennom mange uker i auditoriet. Vi møtte næringen ansikt til ansikt, fikk bryne oss på reelle problemstillinger og øvde på praktiske ferdigheter som mange av oss vil få bruk for senere i arbeidslivet.
Praksis gir:
- Trygghet og mestring: vi møter utfordringer som ligner dem vi vil møte på i arbeidshverdagen.
- Bedre karrierevalg: vi får testet ulike deler av verdikjeden.
- Motivasjon: når vi ser at teori faktisk kan brukes i felt.
- Verdi for bedriftene: de møter fremtidige kandidater tidlig og kan bidra til å forme oss.
Sommerjobb for de heldige versus praksis for alle
Jeg har selv erfaring fra sommerjobber både fra merdkanten og på land, og jeg ser tydelig hvor viktig praksis er. Når man får knagger å henge teorien på, sitter kunnskapen på en helt annen måte.
Mange av oss skal inn i arbeidsroller som innebærer 50 % kontor og 50 % ute i felt. Da sier det seg selv at vi trenger mer trening i virkeligheten, ikke bare fra skolebenken. Men det er ikke alle som får denne muligheten.
For mange studenter er det vanskelig å sikre seg en relevant sommerjobb, fordi det ofte krever kontakter og kjennskap til næringen fra før av. De som er heldige nok til å få innpass, får et fortrinn. Dermed kan det oppstå store forskjeller innad kullet, både i forhold til erfaring, mestringsfølelse og motivasjon.
Praksis som en del av studiet kan være med på å jevne ut disse forskjellene. Det kan sikre at alle får like muligheter til å utvikle seg og stå best mulig rustet for jobben som venter.
En oppfordring til fremtiden
Jeg vil takke alle i næringen som tar imot studenter. Vi setter enormt pris på at dere åpner dørene for oss. Samarbeidet mellom utdanning og praksisfeltet tror jeg er avgjørende for å bygge kompetansen havbruksnæringen i årene fremover trenger. Derfor håper jeg virkelig at praksisuker ikke bare fortsetter, men at det bygges inn som en større del av studiet i fremtiden.
Det vil styrke oss som studenter, og gi næringen enda bedre forberedt arbeidskraft. Til syvende og sist vinner alle på det.
